Verfremdung, teknikk innen dramaet; bygger på Bertolt Brechts analyse av teaterets funksjon. Ved hjelp av stadige illusjonsbrudd i den dramatiske teksten og oppsetningen søker man å forhindre en følelsesmessig innlevelse fra publikums side, for i stedet å utvikle tilskuernes iakttagelsesevne og handlingsevne. Verfremdungs-teknikken er ved siden av Stanislavskijs teorier den viktigste moderne dramaturgiske teknikk, med særlig stor betydning i vesteuropeisk dramatikk, men også i amerikansk musikkteater bl.a. gjennom Kurt Weills virke i USA. Begrepet er også kjent fra den russiske formalistiske litteraturvitenskapen, bl.a. hos Viktor Sjklovskij.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 15. februar 2009.
Artikkelen endret 702 tegn.