Vest-Sahara (plasseringskart) (bilde)
'Gullelven', omstridt landområde ved nordvestkysten av Afrika; 252 120 km2 med 261 800 innb. (2003). Hovedstad: Aaiún.
Spansk koloni 1884–1975 under navnet Spansk Sahara; senere okkupert av Mauritania (trakk seg ut 1979) og Marokko. Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte området selvstendig 1976, under navnet Den demokratiske arabiske republikk Sahara, men har ikke kontroll over området.
Natur
Vest-Sahara ligger i utkanten av Saharas vesthelling, og grenser i nord mot den vestligste utløper av Atlas. Områdets sørlige og vestlige deler har sparsom halvørkenvegetasjon med akasiekratt og flere arter av vortemelk. Tropisk klima, preget av nærheten både til havet og ørkenen; kystsonen har moderate temperaturer og en del regn (som gir muligheter for litt jordbruk), mens innlandet er tørt og kan oppvise forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen på opptil 33 °C.
Befolkning
Etter Spanias tilbaketrekning er befolkningssituasjonen uoversiktlig. I 2004 ble folketallet anslått til 356 000 innb. I tillegg kommer over 100 000 som har søkt tilflukt i ørkenområdene i nabolandet Algerie. Befolkningen, som kalles saharauí, er etterkommere av nomadiske berberstammer som ble arabisert og omvendt til islam i middelalderen, og senere oppblandet med beduiner og med en slaveklasse av afrikanere. Bortsett fra bybefolkningen og en del kystfiskere er innbyggerne nomader og lever av kamel-, saue- og geitehold. Blant de mange stammene er regueibat, som lever som nomader i tilgrensende strøk av Marokko, Algerie, Mali og Mauritania. Dette har gjort eksakt folketelling problematisk. Nomadebefolkningen er muligens underestimert.
Største byer er Aaiún, Semara og Dakhla.
De offisielle språk er spansk og arabisk. Flertallet av befolkningen taler berberspråk.
Størstedelen av saharauíene er sunni-muslimer, men i de sentrale og vestlige deler av ørkenen finnes stammer av nomader med sin egen tradisjonelle religion som bare har svake innslag av muslimske forestillinger.