Teknikk for å holde særskilte celler eller små vevsbiter fra planter, dyr og menneske i live utover det første døgn etter at de er tatt ut av den levende organismen. Cellene eller vevsbitene, eksplantatet, holdes sterilt i spesielle kulturglass i et medium (næringsoppløsning) som er isoton med vevet i organismen, har en stabilisert hydrogenionkonsentrasjon og inneholder ulike salter, aminosyrer og vitaminer i balansert forhold samt har nødvendig oksygentilgang og riktig temperatur. Dette er et rent syntetisk medium; noen dyriske celler og vev må dessuten ha serum i mediet for å kunne leve videre. Antibiotika tilsettes for å hindre utvikling av mikrober. Stoffskifteprodukter opphopes i mediet som må fornyes med mellomrom. Eksplantatet holdes ikke bare i live, men mediet stimulerer celledeling og vekst. Kulturer av rendyrkede celler, cellekulturer, kan leve i årevis. Veksten overvåkes i mikroskop.
Teknikken er begrenset til små vevsbiter, da cellene inne i en større masse ikke vil komme i tilstrekkelig nær kontakt med mediet til at stoffutveksling kan skje uhindret. I heldige tilfeller vil en vevsart fortsette sine karakteristiske funksjoner i kultur, og primitivt vev fra foster vil kunne utvikles videre til mer differensierte stadier. Men oftest vil celler som kommer i kultur gjennomgå trinnvise forandringer og bli mer primitive enn cellene i eksplantatet. Om slike celler plantes inn i giverorganismen, vil de bli avvist som fremmede, bare unntaksvis kan de gi opphav til kreftsvulster.