Frank Wedekind, tysk forfatter. Flakket i sin ungdom i flere år omkring i Europas storbyer som artist, kunsthandler, journalist o.a. Etter å ha sittet i fengsel et år for en politisk satire ble han skuespiller. Det første av de skuespill som gjorde Wedekind til den mest omstridte forfatter i moderne tysk litteratur, var Frühlings Erwachen (1891). Med uhørt dristighet gjorde han seg til talsmann for moralsk frigjøring fra et snevert borgerlig moralsyn, og gav samtidig uttrykk for sitt eget opprevne sjeleliv. Blant hans verker kan ellers nevnes Der Erdgeist (1895, under tittelen Lulu, 1903), Der Kammersänger (1900), Die Büchse der Pandora (1903), Hidalla (1904) og Musik (1907). I Oaha, en satire, har han portrettert Bjørnson og nærmeste familie.
Alle hans dramaer er originale og sterkt personlige, preget av fantasi, lyrisk følsomhet og bitende vidd. Tross sitt naturalistiske anslag, som går tilbake på Strindberg, peker de frem mot ekspresjonismen. Etter revolusjonen 1918 gikk Wedekinds dramaer sin seiersgang over tyske scener.