Argon er et grunnstoff som er en gass uten farge, lukt eller smak. Det er en av edelgassene og er plassert i gruppe 18 i periodesystemet, helt til høyre.
Bruk
Argon brukes som inert beskyttelsesatmosfære ved sveiseoperasjoner og smelting av metaller og i gassfylte glødelamper. Det kan også brukes til andre formål hvor stoffer ikke burde komme i kontakt med gasser i lufta.
Forekomst
Luft i den nederste del av atmosfæren inneholder 0,94 volumprosent argon. En vesentlig del av Jordens argon er blitt dannet ved radioaktiv nedbryting av kaliumisotopen 40K. Forholdet mellom 40K og 40Ar i mineraler er blitt brukt til å bestemme Jordens alder (kalium-argondatering).
Historie
Argon ble oppdaget i luft av britene John William Strutt Rayleigh og William Ramsay i 1894 etter at de andre gassene i luften var fjernet. Les mer i artikkelen om edelgassene.
Fremstilling
Argon fremstilles ved fraksjonert destillasjon av flytende luft.
Kjemiske egenskaper
Argon har i likhet med de andre edelgassene et fullt ytre elektronskall. Det gjør at argon sjeldent reagerer med andre stoffer. Det har bare blitt fremstilt enkelte ustabile forbindelser av argon.
Over temperaturer på 87 kelvin er argon en enatomig gass uten farge, lukt eller smak. Argon er like lett løselig i vann som oksygen. Argonatomer har blitt innesluttet i klatrater, der de er bundet med van der Waals-bindinger.