Sønnafjells er områder sør for fjellet. I norsk sammenheng betyr sønnafjells alt som er sør for Dovre. Resten av landet er nordafjells. Det sønnafjellske området kan deles i østafjells og vestafjells.
I dag er det vanligere å dele inn Norge i fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Det historiske sønnafjells
Sønnafjells var i tidligere tider fellesnavn for den søndre og østre delen av Norge, i administrativ sammenheng kjent fra middelalderens lensinndeling, senere fra amtsinndelingen slik den var i enevoldstiden (1661–1814). Sønnafjells ble brukt om landet sør for Dovre og øst for Langfjella, det vil si Østlandet og Agder, i motsetning til nordafjells som utgjorde resten av landet.
Grensen mellom det sønnafjelske og nordafjelske Norge var lengst i sør noe uklar. Omkring 1500 nevnes således ofte Lindesnes som grensen mot det nordafjelske. Med amtsinndelingen i enevoldstiden (gitt i et kongelig reskript fra 1671) ble avgrensningen klarere formalisert, og Åna-Sira mer konsekvent brukt om det sønnafjelskes vestgrense.
Fra slutten av 1700-tallet mistet begrepet det sønnafjelske på samme måten som det nordafjelske mye av sin betydning i forvaltningsmessig og annen sammenheng, og et nytt begrep, det østafjelske, begynte å vinne terreng. Dette omfattet Østlandet, men inkluderte ikke Agder. Agder ble fra denne tiden ofte inkludert i det vestafjelske, et begrep som fra samme tid kom i bruk som betegnelsen på en egen landsdel, men som tidligere ble betraktet som en del av det nordafjelske.