Argon, grunnstoff som tilhører gruppe 18, edelgassene, i grunnstoffenes periodesystem. Navnet argon henspiller på at argon er lite reaktivt og at det så langt ikke har lykkes å fremstille stabile kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer. Det kan imidlertid være innesluttet i hydrater og klatrater der argon er bundet ved van der Waals bindinger. Argon er en énatomig, farge- og luktfri gass.
Forekomst. Luft inneholder 0,94 volumprosent argon; det er like lett løselig i vann som oksygen. En vesentlig del av Jordens argon er blitt dannet ved radioaktiv nedbryting av kaliumisotopen 40K. Forholdet mellom 40K og 40Ar i mineraler er blitt brukt til å bestemme Jordens alder (kalium-argon datering).
Fremstilling. Argon fremstilles ved fraksjonert destillasjon av flytende luft. Brukes som inert beskyttelsesatmosfære ved sveiseoperasjoner og smelting av metaller og i gassfylte glødelamper.
Historie. Tilstedeværelsen av argon i luft ble antatt av Cavendish i 1785, men ble først oppdaget av Lord Rayleigh og Sir William Ramsay i 1894 som en restfraksjon etter at nitrogen, oksygen, vanndamp og karbondioksid var fjernet fra luft.
Argon
| Kjemisk symbol | Ar |
| Atomnummer | 18 |
| Relativ atommasse | 39,948 |
| Smeltepunkt | -189,2 °C |
| Kokepunkt | -185,8 °C |
| Densitet | 1,7837˙10-3 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | - |
| Elektronkonfigurasjon | [Ne]3s23p6 |