Arnold Martin Haukeland, født i Verdal, norsk billedhugger. Elev av Per Palle Storm og Stinius Fredriksen 1945–46, studerte i Paris 1946–47, Italia og Frankrike 1948–49, Spania 1955. Inntil 1949 arbeidet han ved domkirken i Trondheim, og utførte senere bl.a. monumentet over Kristofer Randers i Ålesund (1951) og en rytterstatue i Sandvika, Bærum (1952).
Haukeland hadde sterke røtter innefor tradisjonell figurativ skulptur, men likevel har ingen norsk billedhugger markert seg sterkere enn ham innenfor det abstrakte formspråk. Han gikk 1958 over til en abstrakt uttrykksform, med et arkitektonisk relieff til Slemmestadgården i Oslo. Samme år utførte han skulpturutsmykningen av Stalsberghagen krematorium i Lillestrøm. I 1960-årene kjempet han for den abstrakte uttrykksform og satte i gang en debatt omkring moderne «eksperimenterende» skulptur. Han skapte rytmiske komposisjoner i monumentalformat, og sprengte rammen for den tradisjonelle figurasjonen, som var dominerende i Norge på denne tiden. Det er noe umiskjennelig «haukelandsk» i det meste av hans kunst, noe som skyldes hans vektlegging av det personlige uttrykket. Av kjente verker kan nevnes: Elementene (1959–64), en fontene til borggården i Bærums rådhus i Sandvika; Air II (1962) ved universitetet på Blindern i Oslo og Dynamikk (1963–66) ved Frognerstranda i Oslo. Hans lydskulptur på Storedal i Skjeberg, utført sammen med komponisten Arne Nordheim, stod ferdig 1968. Ved fotoceller og høyttalere omsettes her lysinntrykk til lyd.
Av senere arbeider kan nevnes Sjøfartsmonumentet i Stavanger (1968), Solskulptur på Høvikodden i Bærum (1970), Integrasjon (1970, Johan Throne Holsts plass, Oslo), Fugleflukt i Sarpsborg (1970), Røde diagonaler (1973, Statens hus, Sandvika), Havdronningen i Sandefjord (1976) og statuen av Alfred Maurstad som Peer Gynt i Nordfjordeid (1977). I 1978 ble hans Rød vind oppstilt foran Rolf Stenersen-samlingens nybygg i Bergen.