Hoel, Sigurd (portrettfoto) (bilde)
født i Nord-Odal, norsk forfatter. Studerte realfag ved Universitetet i Oslo, var lærer 1912–18, redaksjonssekretær i vittighetsbladet Exlex 1918–19; sekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1919–24, medredaktør av Mot Dag 1921–24, litteraturkritiker i Arbeiderbladet 1922–31, i Dagbladet 1932–36. Konsulent i Gyldendal Norsk Forlag fra 1924; etter Carl Nærups død 1931 forlagets hovedkonsulent. Redigerte Gyldendals «gule» serie av utenlandske romaner 1929–59. Hoel var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og formann i Riksmålsforbundet 1956–59.
Han debuterte med novellesamlingen Veien vi gaar (1922). For første gang i norsk litteratur møter man her direkte påvirkning fra psykoanalysen. Også et sentralt tema i Hoels diktning, kjærlighetssviket, blir slått an her. Gjennombruddet hos kritikere og publikum kom med Syndere i sommersol (1927; filmatisert 1934 og 2001 (svensk filmversjon)), en muntert-alvorlig roman med ikke lite ironi overfor påtatt «frigjorthet». Ingenting (1929), Sigurd Hoels mest lyriske bok, rører ved en rekke motiver som blir utdypet i senere romaner: bondestudentens liv i hovedstaden, ungdoms ensomhet og lengsler, forelskelsens forskjellige stadier.
Med den satiriske Oslo-romanen og samfunnsskildringen En dag i oktober (1931) vant han 2. premie i en stor nordisk romankonkurranse. Veien til verdens ende (1933) er en ypperlig barneskildring fra bondemiljø. Samme emnekrets danner grunnlaget for novellesamlingen Prinsessen på glassberget (1939), også den et høydepunkt i Hoels forfatterskap. Den lidenskapelige, erotiske romanen Fjorten dager før frostnettene (1935; filmatisert 1966) kretser om autoritetsfrykt og livsangst med røtter i et barndomshjem uten fortrolighet og varme, og i triste ungdomsopplevelser, mens Sesam Sesam (1938) har sin største interesse som et bilde av de intellektuelles situasjon i årene før den annen verdenskrig.
I 1943–45 var Hoel flyktning i Sverige og fortsatte der sin kamp mot nazismen. Møte ved milepelen (1947) er en velkomponert og dyptloddende roman om ansvaret for nazismen. Jeg er blitt glad i en annen (1951) er en vemodig fortsettelse av Syndere i sommersol med sterke utfall mot samtidsforhold. Ujevn er Stevnemøte med glemte år (1954; filmatisert 1957), der Hoel prøver å konfrontere krigens virkelighet med senere års erindringsforskyvninger og legendedannelser; men i de knappe bildene fra krigsvåren 1940 utfolder han en episk kraft som neppe har noe sidestykke i hans tidligere romaner. Ved foten av Babels tårn (1956), som muntert-melankolsk skildrer et slektsledd i vantrivselens tegn, innfører en ny figur i Hoels galleri av elskende og kjærlighetssviktende menn: en kunstner med anlegg for mystikk.
Dobbeltromanen Arvestålet (1941) og Trollringen (1958) foregår i østnorsk bygdemiljø i 1820-årene. Hovedpersonens dramatiske livshistorie er fortalt med sterk innlevelse og stor episk kraft; Trollringen er en av Hoels beste romaner. Et utvalg av hans diktning kom 1960 under tittelen Kapitler om kjærlighet. Til hans mindre betydelige bøker hører skuespillet Mot muren (1930), inspirert av inntrykk fra Erling Falks personlighet og, fra samme år, komedien Don Juan, skrevet i samarbeid med Helge Krog.
Som kritiker, konsulent og formidler av tidens åndsstrømninger øvde Hoel stor innflytelse på kolleger og på det lesende publikum. Utvalg av artikler og essayer er bl.a. samlet i Essays i utvalg (1962), Ettertanker (1980) og Litterære essays (1990). Gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Verker
| Romaner | |
| Syvstjernen | 1924 |
| Syndere i sommersol | 1927 |
| Ingenting | 1929 |
| En dag i oktober | 1931 |
| Veien til verdens ende | 1933 |
| Fjorten dager før frostnettene | 1935 |
| Sesam sesam | 1938 |
| Arvestålet | 1941 |
| Møte ved milepelen | 1947 |
| Jeg er blitt glad i en annen | 1951 |
| Stevnemøte med glemte år | 1954 |
| Ved foten av Babels tårn | 1956 |
| Trollringen | 1958 |
| Noveller | |
| Veien vi gaar | 1922 |
| Prinsessen på glassberget | 1939 |
| Skuespill | |
| Mot muren | 1930 |
| Don Juan | 1930 |
| Essayer | |
| 50 gule | 1939 |
| Tanker i mørketid | 1945 |
| Tanker fra mange tider | 1948 |
| Tanker mellom barken og veden | 1952 |
| Tanker om norsk diktning | 1955 |
| De siste 51 gule | 1959 |
| Ettertanker1 | 1980 |
1) Etterlatte essayer og artikler