Versj. 2
Denne versjonen ble sendt inn av Henning Kulander 26. februar 2009. Den ble godkjent av Øyvind Reisegg 26. februar 2009. Artikkelen endret 40 tegn fra forrige versjon.

Notre-Dame de Paris kveld (bilde)

navn på flere kirker, men når navnet står alene, menes den gotiske katedralen i Paris, Notre-Dame de Paris. Kirken er femskipet uten markert tverrskip med to 69 m høye, rett avkuttede tårn i vest og med spir over midtkrysset (1858). Den ble påbegynt 1163 av Maurice de Sully; 1180 stod koret ferdig som en tidlig gotisk konstruksjon med fullt utviklede strebebuer og støttepilarer. 1180–1200 ble skipet reist; vestfasaden var fullført 1250. Notre-Dame er et av gotikkens betydeligste monumenter; vestfasaden med sitt kongegalleri (ødelagt under den store revolusjonen, restaurert på 1800-tallet) ble forbilde for katedralene i Chartres, Reims og Amiens.

Det store rosevindu i vest og tverrskipenes glassmalerier er fra 1200-tallet. Vestfasadens tre portaler omfatter Den hellige Annas portal i sør (ca. 1170), midtportalen med fremstillingen av Dommedag (1220–30), og nordportalen med Jomfru Maria (ca. 1210–30). Tverrskipets portal har i sør en fremstilling av St. Stefans martyrium (ca. 1260), mens nordportalen har eksteriørets eneste friskulptur fra middelalderen, den berømte (stående) Jomfru Maria. Den såkalte Paris-madonna befinner seg i tverrskipet (ca. 1350).

Etter store ødeleggelser, særlig på 1700-tallet, ble kirken gjennomgripende restaurert av E. Viollet-le-Duc og J. B. A. Lassus (1843–64).