Volleyball, volleyball (tegning av bane) (bilde)
ballspill mellom to lag som slår ballen frem og tilbake over et nett på tvers av en rektangulær bane. Man må bruke volleyslag, dvs. slå ballen før den treffer underlaget, fortrinnsvis med hendene eller underarmene, men det er tillatt at ballen berører en hvilken som helst del av kroppen, også bena. Ballen må returneres etter høyst tre spillerberøringer medregnet returen (i tillegg eventuell blokkberøring, se nedenfor), og samme spiller kan ikke berøre ballen to ganger etter hverandre. En ballveksling vinnes ved å slå ballen i motstandernes banehalvdel, eller ved at motstanderne returnerer ballen ut av banen eller på annet vis gjør feil. Ordinær volleyball spilles på fast dekke, vanligvis innendørs, med seks spillere per lag, i tillegg seks innbyttere.
Sandvolleyball (eng. beach volleyball, 'strandvolleyball') spilles på sanddekke, i elitespill med to spillere per lag uten innbyttere. Spilles som regel utendørs, men også i sandvolleyhaller. Volleyball er en av verdens mest utbredte idretter som egner seg godt både som skoleidrett, mosjonsidrett og handikapidrett, bl.a. fordi det ikke er kroppskontakt mellom motstanderne.
Historikk
Volleyball ble konstruert i 1895 av den amerikanske KFUM-lederen William G. Morgan, opprinnelig kalt mintonette. Spillet ble introdusert i Europa gjennom amerikanske soldater under den første verdenskrig. Det Internasjonale Volleyballforbundet, Fédération Internationale de Volleyball (FIVB), ble stiftet i 1947. Det har hovedsete i Lausanne i Sveits og 219 medlemsland (per 2006). VM fra 1949 (kvinner 1952), arrangeres hvert fjerde år. Olympisk idrett for begge kjønn fra 1964. Et europeisk volleyballforbund, Confédération Européenne de Volleyball (CEV), ble stiftet i 1963. EM fra 1948 (kvinner 1949), arrangeres annethvert år.
Sandvolleyball oppstod i USA i 1920-årene, først spilt på strendene i Hawaii og California. Den første offisielle turneringen ble spilt i California i 1947. Spilleformen spredte seg bl.a. til Brasil, senere Europa. En verdensserie er arrangert fra sesongen 1989/90. OL-gren fra 1996.
Til Norge ble volleyball innført i 1936 av Arbeidernes Idrettsforbund, kalt nettball og særlig tenkt som kvinneidrett. Norges Volleyballforbund ble stiftet i 1946 med NM for begge kjønn fra samme år. Sandvolleyball kom til Norge midt i 1980-årene med NM fra 1993. Kjente norske spillere er Jan Kvalheim og Asbjørn Vølstad, i sandvolleyball parene Jan Kvalheim/Bjørn Maaseide (EM-gull 1994 og vinnere av verdensserien sesongen 1994/95), Vegard Høidalen/Jørre Kjemperud (EM-gull 1997), Merita Berntsen/Ragni Hestad (EM-sølv 1995), Kathrine Maaseide/Susanne Glesnes (EM-sølv 2004) og Nila Håkedal/Ingrid Tørlen (EM-bronse 2007).
Ordinær volleyball
Bane og ball
Banen er 18 m lang og 9 m bred med dekke av tre eller kunststoff. Den er delt i to halvdeler av en midtlinje, hver banehalvdel videre i to felter ved en angrepslinje 3 m fra midtlinjen. Feltet nærmest nettet kalles lagets angrepsfelt eller frontsone, det andre baksone. Over midtlinjen er spent et 9,5–10 m langt og 1 m bredt nett festet til to nettstolper 0,5–1 m utenfor sidelinjene. Netthøyden er 2,43 m for menn og 2,24 m for kvinner. Over sidelinjene har nettet to bøyelige antenner på toppen, ballen må spilles over nettet innenfor antennene. Rundt banen skal det være en frisone uten hindringer minst 3 m til alle kanter, i VM/OL minst 5 m fra sidelinjene og 8 m fra baklinjene. Takhøyden skal være minst 7 m, i VM/OL minst 12,5 m.
Ballen er laget av naturlig eller syntetisk skinn med en luftfylt gummiblære innvendig. Fargen er ensfarget lys eller en godkjent fargekombinasjon. Omkrets 65–67 cm og vekt 260–280 g.
Spillet
I volleyball benyttes ulike slagteknikker. Baggerslag er slag med begge underarmene samtidig, fingerslag slag med begge henders håndflater vendt opp og formet som en skål av lett bøyde og sprikende fingrer, mens smash er et hardt enhånds slag over nettet rettet nedover. Ballen blokkeres ved at én eller flere spillere hopper opp nær nettet med oppstrakte armer, som kan strekkes over nettet. Hendene skal danne en mur (blokk) som ballen fortrinnsvis treffer slik at den spretter tilbake på motstandernes banehalvdel. En typisk ballveksling i volleyball er at serven mottas med baggerslag av en spiller bak på banen, sendes til en spiller nær nettet, som med fingerslag legger ballen opp til en angrepsspiller, som smasher over nettet. En eller flere av motpartens angrepsspillere hopper samtidig opp for å blokkere ballen.
Et lag starter en ballveksling med en serve fra lagets servesone, som omfatter frisonen bak baklinjen i hele banens bredde. Ballen kastes opp og skal slås med en hånd direkte over nettet, ballen har lov å berøre nettet på vei over. Man benytter vanligvis en tennisserve over hodet eller en pendelserve nedenfra og oppover. Spillerne på begge lag må i serveøyeblikket stå oppstilt i et visst innbyrdes forhold, tre av spillerne som frontspillere og tre som bakspillere. Straks serven er tatt, kan de innta en hvilken som helst posisjon på banen, men bakspillere kan ikke blokkere i angrepsfeltet eller smashe med opphopp i angrepsfeltet på en ball som befinner seg høyere enn nettet. Server er alltid høyre bakspiller, spilleren som står i posisjon 1. Hvis serven ikke går over nettet, treffer utenfor banen eller serveren trør på linja, tapes ballvekslingen. Vinnes første ballveksling, fortsetter samme spiller å serve til hans lag taper en ballveksling, og serveretten går over til motstanderne. Man taper en ballveksling bl.a. ved å slå ballen utenfor motstandernes banehalvdel (utenfor linjene), ved mislykket returnering, ved galt utførte slag eller ved mer enn tre ballberøringer innen laget. Hvis ballen går i nettet, kan den reddes før den treffer gulvet. Når et lag erobrer serveretten, skifter lagets spillere posisjoner og forflytter seg én plass med klokka. Begge lag har en spesiell bakspiller (libero) med en annen draktfarge enn sine medspillere, som kan byttes inn og ut mot en annen spiller gjennom hele kampen. Liberoen kan bare spille som bakspiller, den kan ikke angripe en ball som befinner seg over nettet og det kan ikke angripes på en ball en liberospiller legger med fingerslag dersom han befinner seg innenfor frontsonen. Et lag kan ha med seg en reservelibero, det kan byttes libero en gang per kamp.
Kampen dømmes av en førstedommer som står på en dommerkrakk med hodet rundt 50 cm over nettet, og en andredommer som befinner seg på gulvet på motsatt side. Det skal videre være en sekretær som fører kampskjema og to eller fire linejedommere. I hvert sett kan begge lag foreta seks spillerbytter (pluss libero-bytter) og har rett til to korte pauser (time-outs).
Poengberegning
Laget som vinner ballvekslingen får ett poeng. Et sett vinnes av det lag som først får 25 poeng med minst to poengs overvekt, på stillingen 24–24 fortsetter settet til et lag har to poengs overvekt. Et eventuelt femte og avgjørende sett går til 15 poeng, men med samme regler for to poengs overvekt. Kampen vinnes av det lag som først vinner tre sett.
Sandvolleyball
Sandvolleyball spilles på sandbane med bare to spillere per lag (uten innbyttere). På lavere nivåer benyttes tre eller fire spillere (med innbyttere), i mosjonsspill enda flere. Banen er 16 m lang og 8 m bred med ytterlinjer markert med snorer eller bånd på sanden, midtlinje og angrepslinjer mangler. Det spilles med en ball med en omkrets på 66-68 cm, og en vekt på 260-280 gram. Lufttrykket skal ligge på mellom 0,175 og 0,225 Kg/cm2. Spillereglene er stort sett som i innendørs, viktige unntak er strengere regler for ballbehandling og valgfrie spillerposisjoner på banen. Blokkberøring teller dessuten som en av de tre tillatte ballberøringene. Poeng vinnes som innendørs, og kampen vinnes av den som først vinner to sett. De to første settene går til 21 poeng, det eventuelt siste til 15 poeng, men alle sett må vinnes med minst to poengs overvekt som i ordinær volleyball. Det er teknisk time-out når det er spilt 21 baller, f.eks. på stillingen 7-14. Lagene har kun en valgfri time-out.
Norgesmesterskap ordinær volleyball
Vinnerlag med antall seirer 1946–2009
Menn
| Tromsø | 8 |
| Porsgrunn | 7 |
| OSI | 6 |
| Randaberg | 4 |
| Sandhaug | 4 |
| Brøstadbotn | 3 |
| Kristiansund | 3 |
| NTHI | 3 |
| Ulriken | 3 |
| BSI | 2 |
| Gjøvdal | 2 |
| KFUM/Volda | 2 |
| Oslo Brannvesens IL | 2 |
| Mosjøen | 2 |
| Ubergsmoen | 2 |
| Vardild | 2 |
| Askim | 1 |
| Båtsfjord | 1 |
| Dristug | 1 |
| Frisinn | 1 |
| Førde | 1 |
| KFUM/Oslo | 1 |
| Kolbotn | 1 |
| Nyborg | 1 |
| Skien | 1 |
Kvinner
| Koll | 13 |
| Jutul | 8 |
| Porsgrunn | 8 |
| BSI | 5 |
| KSI | 5 |
| Sandnes | 4 |
| Bergkameratene | 3 |
| NIHI | 3 |
| Sandhaug | 3 |
| Harstad | 2 |
| KFUM/Oslo | 2 |
| Klepp | 2 |
| Dristug | 1 |
| Fyllingen | 1 |
| Oslo VK | 1 |
| Sortland | 1 |
| Varg | 1 |
| Ålesund | 1 |
OSI = Oslo-Studentenes Idrettslag
NTHI = Norges Tekniske Høyskoles Idrettsforening
BSI = Bergen-Studentenes Idrettslag
KSI = Kvinnelige Studenters Idrettsklubb, Oslo
NIHI = Norges Idrettshøgskoles Idrettslag
KFUM = Kristelig forening for unge menn
Se også Nøkkelbindets tabeller Volleyball
Norgesmestere
Menn
| 1946 | Dristug |
| 1947–48 | Ubergsmoen |
| 1949–51 | Porsgrunn |
| 1952–53 | Gjøvdal |
| 1954 | Vardild |
| 1955–57 | Porsgrunn |
| 1958 | Vardild |
| 1959 | Porsgrunn |
| 1960 | Frisinn |
| 1961–62 | Oslo Brannvesens IL |
| 1963–66 | Sandhaug |
| 1967–68 | Norges Tekniske Høgskoles IL |
| 1969–70 | Oslo-Studentenes IL |
| 1971 | Norges Tekniske Høgskoles IL |
| 1972–73 | Oslo-Studentenes IL |
| 1974 | KFUM/Volda |
| 1975 | Oslo-Studentenes IL |
| 1976 | Bergen-Studentenes IL |
| 1977 | KFUM/Volda |
| 1978 | Oslo-Studentenes IL |
| 1979 | Bergen-Studentenes IL |
| 1980 | KFUM/Oslo |
| 1981–85 | Tromsø |
| 1986–88 | Ulriken |
| 1989–90 | Randaberg |
| 1991 | Brøstadbotn |
| 1992 | Kolbotn |
| 1993 | Brøstadbotn |
| 1994–95 | Randaberg |
| 1996 | Skien |
| 1997 | Båtsfjord |
| 1998 | Askim |
| 1999–2000 | Mosjøen |
| 2001 | Brøstadbotn |
| 2002 | Nyborg |
| 2003–04 | Tromsø |
| 2005 | Kristiansund |
| 2006 | Tromsø |
| 2007 | Førde |
| 2008-09 | Kristiansund |
Kvinner
| 1946 | Dristug |
| 1947–53 | Jutul |
| 1954 | Varg |
| 1955 | Jutul |
| 1956–63 | Porsgrunn |
| 1964–66 | Sandhaug |
| 1967–69 | Sandnes |
| 1970–72 | Kvinnelige Studenters IK |
| 1973–75 | Norges Idrettshøgskoles IL |
| 1976 | Ålesund |
| 1977–78 | Kvinnelige Studenters IK |
| 1979–81 | Bergen-Studentenes IL |
| 1982 | Oslo |
| 1983 | Sortland |
| 1984 | Bergkameratene |
| 1985 | KFUM/Oslo |
| 1986 | Bergkameratene |
| 1987 | Bergen-Studentenes IL |
| 1988 | Bergkameratene |
| 1989 | KFUM/Oslo |
| 1990 | Sandnes |
| 1991 | Bergen-Studentenes IL |
| 1992–93 | Harstad |
| 1994 | Koll |
| 1995 | Fyllingen |
| 1996–97 | Koll |
| 1998–99 | Klepp |
| 2000–09 | Koll |