Folkpartiet Liberalerna, svensk liberalt politisk parti, stiftet 1934. Det har sitt utspring i Sveriges første liberale parti, Frisinnade landsföreningen, stiftet 1902. Det ble sprengt 1923, da et mindretall som var motstandere av en programpost om alkoholforbud, brøt ut og dannet Sveriges liberala parti. Da forbudsspørsmålet igjen mistet sin aktuelle betydning, gikk de to partiene sammen i Folkpartiet. Nåværende navn fra 1990.
Folkpartiet Liberalerna og dets forløpere har spilt en sentral rolle i svensk politikk og hadde regjeringsmakten flere ganger før den annen verdenskrig. Særlig under Karl Staaff (partileder 1905–15) gjorde det en betydelig innsats for demokratiseringen av Sveriges forfatning. Under ledelse av Bertil Ohlin (1944–67) trådte partiet frem som et utpreget sosialliberalt parti med et program hvor de sosiale problemer inntar en bred plass, og hvor det private initiativ er knesatt, men under statlig kontroll. 1976–82 var partiet igjen med i regjeringen, 1978–79 med en ren partiregjering under Ola Ullsten. Folkpartiet Liberalerna deltok også i den borgerlige firepartiregjeringen 1991–94 og fra 2006.
Partiets oppslutning har vært svært skiftende. Fra 1982 til 1985 økte partiet sin stemmeandel fra 5,1 % til 14,3 %. Senere gikk partiet tilbake til 7,2 % i 1994 og 4,7 % i 1998. I 2002 ble stemmetallet tredoblet og Folkpartiet Liberalerna ble Sveriges tredje største med 13,3 %. Foran valget 2006 ble partiet blandte inn i en skandale og falt til 7,5 % av stemmene. For øvrige valgresultater, se tabell under Sverige – historie. Partiledere etter Ohlin har vært Sven Wedén (1967–69), Gunnar Helén (1969–75), Per Ahlmark (1975–78), Ola Ullsten (1978–83), Bengt Westerberg (1983–95), Maria Leissner (1995–97), Lars Leijonborg (1997–2007) og Jan Björklund (fra 2007).