Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Redaksjonen i Store norske leksikon 22. mars 2009. Artikkelen endret 273 tegn fra forrige versjon.

Detroit, by i USA, Michigan, ved Detroit River, rett ovenfor Windsor i Ontario (Canada); 916 900 innb. (2007), hvorav nesten 2/3 svarte. Del av en større byregion (metropolitan area) med 4 467 600 innb. (2007).

Detroit var tidlig en etnisk mangfoldig by, med stor innvandring fra England, Irland, Tyskland, Østerrike, Canada og senere fra land i Øst-Europa: Russland, Ungarn og Polen. Detroit har etter 1960 vært hjemsøkt av alvorlige raseproblemer, bl.a. i 1967, og perioder med høy arbeidsløshet. Tilstrømming av ufaglært arbeidskraft, spesielt svarte fra sørstatene, har sammen med den hvite middelklasses utflytting til forstedene skapt store kommunaløkonomiske problemer. Inntektsskatt er pålagt så vel fastboende som pendlere for å motvirke den sviktende skattetilgangen. Folketall (i selve Detroit): 1850 21 000, 1900 286 000, 1920 994 000, 1950 1 850 000, 1960 1 670 000, 1970 1 514 000, 1980 1 204 000, 1990 1 028 000 og i 2000 951 300 innb.

Sentrumsområdet har vært gjenstand for en omfattende byfornyelse etter 1950, med bygging av bl.a. Civic Center-komplekset, som rommer både offentlige kontorer, kongress- og utstillingsfasiliteter, konserthus m.m., og Renaissance Center, åpnet 1977, bestående av 4 kontorbygninger på 39 etasjer som omkranser det 73 etasjer høye Detroit Plaza Hotel.

Detroit er bygd opp omkring bilindustrien, og produserer en betydelig del av USAs biler. Transportutstyr utgjør nesten halvparten av byens industriproduksjon. Byen er også et viktig senter for stålindustrien, og fremstiller en rekke metallprodukter, maskinverktøy, farmasøytiske produkter og kjemikalier. Den amerikanske bilindustrien startet i Detroit. 1899 ble Oldsmobile-fabrikken anlagt, 1902 Cadillac, 1903 det senere Packard-firmaet og samme år Ford Motor Company, som ble den viktigste av dem alle. De tre største konsernene er nå General Motors, Ford og Chrysler. Næringsgrunnlaget er blitt mer allsidig i de senere år, men det økonomiske liv er fortsatt svært avhengig av bilindustrien. Byen er derfor sårbar for svingninger i de økonomiske konjunkturer, og har i perioder hatt høy arbeidsløshet.

Detroit er sete for en rekke universiteter og høyskoler, deriblant Wayne State University, grunnlagt 1911, og det katolske University of Detroit. Blant de viktigste kulturelle institusjonene er Cranbrook Academy of Art og Detroit Cultural Center, med stort bibliotek, kunstgalleri og flere museer. I forstaden Dearborn ligger Henry Ford Museum, med utstillinger av alle former for transportutstyr, samt Greenfield Village med gamle amerikanske hus. Belle Isle er park og rekreasjonsområde med bl.a. zoologisk hage og akvarium.

Beliggenheten mellom Lake Huron og Lake Erie har gjort Detroit til en av de viktigste havnene ved Great Lakes. Etter at St. Lawrence Seaway ble ferdigbygd (1959), er byen også blitt en betydelig internasjonal havneby. Bro og tunneler fører over til Windsor i Canada. Det går 7 jernbanelinjer ut fra byen, som også er et viktig knutepunkt for flytrafikken med internasjonal lufthavn (Wayne County) 29 km sørvest for sentrum.

Detroit ble grunnlagt av Cadillac 1701 etter ordre av Ludvig 14, som ledd i den ring av befestede støttepunkter som skulle verge Louisiana. Den kom under Storbritannia 1760, under USA 1796. 1805 brant byen og ble gjenreist etter en ny byplan med Washington som mønster, nå som hovedstad for Michigan Territory. Byggingen av Erie-kanalen (ferdig 1825) førte til sterk vekst, med skipning av trevirke, jern og korn til øststatene. Borgerkrigen betydde en stimulans for utbyggingen av jern- og stålindustrien, med bygging av jernbanevogner og dampmaskiner og støping av ovner. En ny epoke begynte 1899 med etablering av den første bilfabrikken, og byen ble snart kjent som «Motor Capital of the World», 'verdens bilhovedstad'. Behovet for arbeidere til bilindustrien fremmet innvandringen, spesielt fra Øst- og Sør-Europa, og Detroit var 1920 blitt den fjerde største byen i USA. Depresjonen i 1930-årene rammet byen særlig hardt, med stor arbeidsløshet og bitre arbeidskonflikter. Byen blomstret imidlertid opp under den annen verdenskrig, da den fikk oppnavnet «Demokratiets arsenal» på grunn av den omfattende våpenindustrien. Med den økende konkurransen fra Japan og andre asiastiske land, men også fra Europa – samt oljeboikotten fra OPEC, fikk bilindustrien store vansker i andre halvdel av 1970-årene. I 1979–80 reddet Kongressen Chrysler fra konkurs gjennom en gigantisk lånegaranti, mot at arbeiderne godtok store nedskjæringer i lønninger og tapet av 50 000 arbeidsplasser. I 1998 gikk Chrysler sammen med tyske Daimler-Benz. I 1999 hadde firmaet kjempeoverskudd, men i 2001 annonserte ledelsen en nedskjæring av 26 000 stillinger over tre år og ønske om nye lønnskutt. Lignende tiltak gjøres av de andre bilprodusentene, og mange bilarbeidere føler at fagforeningene har gått over til «fienden» ved å godta disse betingelsene. De hevder at deres ofre ikke har reddet jobber, men vært med på å drive opp aksjeprisene for investorene. Samarbeids-klimaet er derfor generelt dårlig innenfor bilindustrien.

Detroit er også kjent som «Motown» (Motor Town) i musikkretser. Plateselskapet Motown ble etablert av Berry Gordy Jr. i 1960 og gjorde Detroit til et senter for en ny plateindustri i USA, primært fokusert på afrioamerikansk musikk og svarte artister. Grupper som The Supremes og The Miracles, med Smokey Robinson, var blant pionerene. Motown er fortsatt en drivkraft for produksjon og publisering innenfor flere musikkgenrer i USA.

Navnet er fransk détroit, 'strede, stryk', etter stredet mellom innsjøene St. Clair og Erie.