Ekstrasolar planet, ekstrasolar planet (sign) (bilde)
ekstrasolar planet (Hubble-foto) (bilde)
ekstrasolar planet (tegning 1) (bilde)
ekstrasolar planet (tegning 2) (bilde)
planet utenfor solsystemet. Den første ekstrasolare planeten til en stjerne av samme type som Solen ble oppdaget i 1995.
Observasjon
Ekstrasolare planeter er vanskelige å observere direkte fordi de «drukner» i lyset fra stjernen de hører til. Man har derfor benyttet indirekte observasjoner for å avsløre om det er planeter rundt andre stjerner. En stor nok planet som passerer foran en stjerne, kan påvises gjennom en liten reduksjon av stjernelyset. Metoden som har vært mest brukt, er basert på dopplereffekten. Den utnyttes, omtrent som i radarkontroll av biler, til å gjøre nøyaktige målinger av hastighetskomponenten i synsretningen til de nærmeste stjernene. Når vi litt forenklet sier at en planet går i bane rundt en stjerne, vil i virkeligheten stjernen og planetene begge bevege seg i baner rundt det felles massesenteret (massemiddelpunkt, figur 1). Dersom banen ikke står normalt på synsretningen, vil stjernen bevege seg mot oss eller fra oss med en periode lik planetens omløpstid og et utslag proporsjonalt med masseforholdet mellom planet/stjerne. Slike hastighetsendringer er observert, for eksempel for stjernen 79 Ceti, som er 112 lysår fra Solen.
Figur 2 viser de observerte hastighetsendringene til stjernen ved ulike tidspunkter, og en kurve som er beregnet ut fra at hastighetsvariasjonene skyldes gravitasjonskraften fra en planet som beveger seg rundt stjernen. Med utgangspunkt i disse observasjonene har man regnet seg frem til at det beveger seg en planet med to tredjedeler av Saturns masse rundt 79 Ceti i en avstand som bare er en tiendedel av Jordens avstand fra Solen.