norsk arkitekt. Utdannet ved Statens arkitektskole i Oslo 1949. Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1971–94. På grunnlag av seire i arkitektkonkurranser bygde han Norges paviljong på verdensutstillingen i Brussel (1958), Nordens permanente paviljong ved Biennalen i Venezia s.å. og Nordkapp kirke (1965). Fehn regnes ikke bare til landets fremste moderne arkitekter, men bekreftet med arbeider som Oslo døveskole (1976), Villa Busk ved Bamble (1990), Norsk Bremuseum i Fjærland (1992), Aukrustsenteret i Alvdal (1996) og Ivar Aasen-tunet i Ørsta (2000) sin posisjon som en frontfigur i den internasjonale modernismen. To prosjekter i Oslo fra hans senere år er Gyldendals kontorbygg ved Sehesteds plass (2007), bygd innenfor de gamle fasadene og Nasjonalmuseets ombygging av Norges Banks første bygg ved Bankplassen i Oslo for Arkitekturmuseet (innviet 2008). I tillegg til ombyggingen av Chr.Groschs bankbygg fra 1830, ble det her bygd et modernistisk tilbygg. I 1996 vant han en konkurranse om tilbygg til Det Kongelige Teater i København, men dette kom aldri til utførelse. Det ble sagt om Fehn at han kombinerte konstruktiv rasjonalitet og poetisk innlevelse med sikker formsans. Han stod som en markant representant for den formalt bestemte purismen i arkitekturen.
I sine arbeider som utstillingsarkitekt, på Hedmarksmuseet på Hamar (1973), den permanente middelalderutstillingen på Historisk Museum i Oslo (1979) og innredningen av Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum i Horten (2001) valgte Fehn løsninger som bidrog til å fremheve de utstilte gjenstandenes estetiske kvaliteter.
Han mottok en rekke priser og utmerkelser, bl.a. Treprisen (1973), Houens fonds diplom for Hedmarksmuseet (1975), Villa Schreiner (1991) og Norsk Bremuseum (1994), Statens Byggeskikkpris 1996 for Aukrust-senteret, Jacob-prisen (1993) og den franske Prix Académie d'architecture (1993). I 1997 ble han tildelt «arkitekturens nobelpris», Pritzker-prisen.