Berlinmuren, mur som myndighetene i Øst-Tyskland lot reise fra 13. aug. 1961 tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin; 45,1 km lang. Sperreanlegget ble stadig modernisert og gjort mer effektivt, og omfattet betongmur, elektriske gjerder og fortifikasjoner. Et bredt belte på østsiden var ubebodd og skarpt bevoktet. Det ble åpnet sju overgangssteder, hvorav ett for utlendinger, diplomater og alliert militært personell (Checkpoint Charlie). For tyskere ble det innført spesielle besøksordninger, som for østtyskerne stort sett bare omfattet pensjonister.
9. november 1989 besluttet de østtyske myndighetene med øyeblikkelig virkning å gi muligheter for fri utreise. Den påfølgende natten ble grenseovergangene åpnet for østtyskere, og denne hendelsen er i ettertid betegnet som «Berlinmurens fall». Flere nye grenseoverganger ble åpnet, og i løpet av 1990 ble hele muren fjernet, bortsett fra noen få deler som er bevart.
I tiden 1949–61 hadde 2,7 mill. østtyskere kommet seg over til Vest-Tyskland fra Øst-Berlin, og hensikten med Berlinmuren var å få stoppet denne stigende strømmen av flyktninger. Berlinmuren ble det mest talende symbol for den kalde krigen og det delte Europa, og fikk i vest tilnavnet «Skammens mur».
Muren krevde sitt første dødsoffer allerede 19. august 1961, da en østberliner omkom etter å ha hoppet ut fra sin bolig for å flykte. I 1962 ble den første flyktning skutt og drept ved muren, og til sammen 77 mennesker ble i tiden frem til 1989 drept på eller ved muren i forbindelse med fluktforsøk.