Sigurd Slembe, norsk kongsemne, ifølge sagatradisjonen sønn av Magnus Berrføtt og en trøndsk stormannsdatter. Fikk geistlig utdannelse, førte et omflakkende ungdomsliv, var bl.a. på Vesterhavsøyene og i Palestina, kom til Norge 1135 og forlangte å få dele riket med Harald Gille. Harald avslo og ble drept av Sigurd. Sigurd tok deretter Magnus Blinde ut av Nidarholm kloster, og sammen kjempet de mot haraldssønnene Sigurd og Inge. I slaget ved Holmengrå (i Hvaler) ble Magnus drept; Sigurd ble fanget og pint i hjel.
I litteraturen er Sigurd Slembe behandlet av bl.a. Bjørnson i skuespillet Sigurd Slembe (1862), hans ypperste sagaspill, med musikk av Rikard Nordraak og Johannes Haarklou. Også navn på symfonisk dikt, opus 8, av Johan Svendsen (1871).