Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Redaksjonen i Store norske leksikon 2. november 2009. Artikkelen endret 928 tegn fra forrige versjon.

Mortensmesse, 11. nov., kirkehøytid til minne om biskop Martin av Tours, som ifølge legenden forsøkte å gjemme seg i en gåseflokk da folket ville velge ham til biskop mot hans vilje. Imidlertid laget gjessene så mye leven at han ble oppdaget, og siden ble det tradisjon i flere land å feire Mortensmesse med å spise gås (mortensgås). I nyere tid er det kanskje særlig i Skåne at denne skikken er blitt bevart. I Norge har ikke Mortensmesse hatt noen kirkelig tradisjon, men dagen er markert på primstaven, ofte med en gås eller en bispestav, eller en gris. Dette hang sammen med at man her i landet gjerne spiste svinekjøtt denne dagen, og maten skulle deles med de fattige. Denne skikken er blitt satt i sammenheng med at dagen i hedensk tid kan ha vært brukt til en siste fest før jul.

I Norge heter det seg at bjørnen går i hi om kvelden på Mortensmesse, og dagen ble også brukt til å spå om været: "Hvis dagen er klar, så blir vinteren hard."