Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Redaksjonen i Store norske leksikon 8. juli 2010. Artikkelen endret 67 tegn fra forrige versjon.

Canada (landingress, flagg) (bilde)

Canada (landingress, våpen) (bilde)

Canada (landingress, plasseringskart) (bilde)

Canada (Ottawa, Parlament Hill) (bilde)

Canada (Calgary) (bilde)

Canada (hovedkart) (bilde)

Canada (snlo-parlamentsbygning) (bilde)

monarki i Nord-Amerika og selvstyrt del av The Commonwealth. Omfatter den nordlige halvpart av Nord-Amerika med unntak av Alaska og Grønland, og er det nest største land i verden etter Russland. Canada strekker seg fra Atlanterhavet i øst til Stillehavet i vest. Sørgrensen mot USA følger øvre del av St. Lawrence-elven og de store sjøene Great Lakes, og fortsetter vestover langs den 49. breddegrad. Til Canada hører Vancouver Island i Stillehavet, Newfoundland i Atlanterhavet og et enormt arkipel i Arktis.

Canada er en føderal, parlamentarisk stat med den britiske monarken som statsoverhode, representert i landet med en generalguvernør. Landet er delt i 10 provinser med Ontario og Québec som de sentrale provinsene; dessuten 4 atlantiske provinser, 3 prærieprovinser og British Columbia ved Stillehavet pluss 3 territorier i nord.

Canada ble først kolonisert av franskmenn, men kom under britisk herredømme etter sjuårskrigen 1756–63. I 1867 fikk Canada dominionstatus med indre selvstyre som det første i det britiske imperium. Canada er i dag et ungt multietnisk immigrantsamfunn som fremdeles er i ferd med å utvikle en nasjonal identitet. Offisielle språk er engelsk og fransk. Forholdet mellom den fransktalende befolkning og den engelsktalende har til tider vært spent, og det er sterke krefter i den hovedsakelig fransktalende provinsen Québec som har arbeidet for løsrivelse fra Canada.

Kanadisk område har spilt en rolle i nordmenns oppdagelses- og utferdstrang. Rundt år 1000 ankom vikinger som de sannsynlige første europeere til Newfoundland. Sverdrup Islands med bl.a. Axel Heiberg Island, Ellef Ringnes Island og Amund Ringnes Island ble oppdaget og kartlagt av nordmannen Otto Sverdrup 1898–1902. Norge anerkjente 1931 kanadisk overhøyhet over øyene.

Navnet Canada har usikker betydning og opprinnelse. Navnet er første gang brukt på et kart fra 1536 om landet rundt St. Lawrence-elven. Det antas at det kommer fra et indiansk ord, enten fra irokesisk kanata, 'samling av hytter', eller fra algonkin med betydning 'ønske velkommen'.

Hovedstad Areal km² Innb. (2007)
Provinser
Alberta Edmonton 661 848 3 474 000
British Columbia Victoria 944 735 4 380 300
Manitoba Winnipeg 647 797 1 186 700
New Brunswick Fredericton 72 908 749 800
Newfoundland and Labrador St. John's 405 212 506 300
Nova Scotia Halifax 55 284 934 100
Ontario Toronto 1 076 395 12 705 300
Prince Edward Island Charlottetown 5 660 138 600
Quebec Quebec 1 542 056 7 700 800
Saskatchewan Regina 651 036 996 900
Territorier
Northwest Territories Yellowknife 1 346 108 42 400
Yukon Whitehorse 482 443 31 000
Nunavut Iqaluit 2 093 190 31 100