Vardø (kommuneingress, våpen) (bilde)
Vardø (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
Vardø. (kart over byen) (bilde)
kommune i Finnmark fylke, ligger helt øst på Varangerhalvøya, grenser til Båtsfjord og Vadsø. Kommunen omfatter etter sammenslåingen i 1964 tidligere Vardø kommune og den østre delen av Båtsfjord kommune.
Natur
Berggrunnen i Vardø består i sin helhet av sandstein fra senprekambrium. Kommunen ligger på den del av Varangerhalvøya som er uten skogvegetasjon, men området benyttes som sommerbeite for rein. Reinøya har rikt fugleliv og et av landets største eggvær. I kommunen ligger Norges østligste punkt (31° 10ʹ 07ʹʹ ø.l.) på Hornøya.
Bosetning
Tettstedet og administrasjonssenteret Vardø ligger på selve Vardøya, der bosettingen kan følges tilbake til middelalderen. Kiberg sør for Vardø er kommunens andre tettsted. I tiårsperioden 1996–2006 har folketallet gått tilbake med 22,2 % mot 4,6 % i fylket for øvrig.
Næringsliv
Jordbruket spiller en ubetydelig rolle i næringslivet. Den viktigste næring er fisket som er preget av relativt store fartøyer. Det ilandføres mest torsk og torskeartet fisk, samt Krabber. Fisken foredles i både Vardø og Kiberg. Storparten av fisken fileteres og fryses for eksport, mens en mindre del eksporteres fersk eller røkt. Vardø har også hatt en rekefabrikk. Mekanisk verksted for fiskeflåten. Kiberg, kommunens andre tettsted, er i enda større grad enn Vardø avhengig av fiske.
Samferdsel
Undersjøisk veitunnel (E 75) under Bussesundet til fastlandet. Herfra fører E 75 til Vadsø og videre til Varangerbotn, og Deanu šaldi (Tana bru) der veien møter E 6. Vardø anløpes av Hurtigruten. Ved Svartnes på fastlandet ligger Vardø lufthavn.
Offentlige institusjoner
I Vardø ligger videregående skole (bl.a. fiskerifag).
Vardø svarer til Vardø sogn og prestegjeld, Varanger prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, Vardø lensmannsdistrikt i Øst-Finnmark politidistrikt og hører under Øst-Finnmark tingrett.
Historikk og kultur
Hekseprosessene var sentrert om Domen . Tidlig på 1300-tallet anla Håkon 5 Magnusson en festning, Vardøhus. I årene 1734–38 ble den nåværende Vardøhus festning reist på Stegelneset. Festningen var dels et forsvarsanlegg utad, dels residens for lensherren. Anlegget fremmet fiske og handel, og i 1789 fikk Vardø kjøpstadrettigheter.
Befolkningen var på slutten av 1800-tallet kommet opp i knapt 2600 innbyggere, og vokste noe saktere i begynnelsen av dette århundret til 3450 i 1930. Etter krigen (1946) var folketallet sunket til vel 3100, men da var også byen totalrasert etter den tyske evakueringen i 1944. Etter krigen er stedet gjenreist.
Under krigen hadde tyskerne et større militært anlegg i Kiberg. I festningsområdet ligger Vardøhus museum, med kulturhistoriske, naturhistoriske og militærhistoriske samlinger. Årlige Pomor-dager (russisk-norsk markedsdager).
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (i bruk fra 1890-årene) har en oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant, samt en bord rundt i nasjonalfargene. I svart skrift står Vardøensis insignia urbis. Cedant tenebræ soli ('Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen') og årstallet 1787 da Vardø fikk sine kjøpstadsrettigheter. Utformingen minner om fanens og står i en særstilling blant norske kommunevåpen.
Navnet ble på 1300-tallet skrevet Vargøy, av norrønt varg, 'ulv, fredløs person', senere endret til Vardøy, av varðe, 'varde'.