Planteøkologi, utforskning av planteartenes og plantesamfunnenes livshusholdning i deres naturlige miljø (biotop). Betegnelsen ble opprinnelig brukt om plantenes og samfunnenes tilpasning til klimafaktorer og jordbunnsfaktorer (voksestedsøkologi). Mange plantearter er «merkeplanter», dvs. deres forekomst røper at jordbunnen eller fjellgrunnen der de vokser, er kalkholdig, kalkfattig, rik på nitrogen osv. Mange plantearter kan derfor benyttes ved bonitering. I nyere tid regnes all forskning som søker å klarlegge artenes tilpasning til og avhengighet av omverdenen, f.eks. med hensyn til bestøvning, spredning av frø og sporer, snylteliv (parasittisme) og symbiose, til planteøkologi (se botanikk og plantegeografi).
Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Ida Endestad 27. oktober 2011.
Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.