Helsingborg, by i sørlige Sverige, i Skåne, ligger ved den smaleste delen av Øresund; 97 122 innb. (2011). Byen er et viktig knutepunkt for bl.a. vei- og jernbaneforbindelsene fra Stockholm og Oslo til kontinentet, med fergeforbindelse over Øresund til Helsingør og til København. Havnen er den nest travleste i Sverige (etter Göteborg). De store havneanleggene er bygd på utfyllinger i Øresund. Ny terminal for jernbane, buss og ferge ble innviet 1991. Helsingborg har en allsidig industristruktur med bl.a. elektrisk og farmasøytisk industri, mekaniske verksteder og en betydelig grafisk industri. I senere år har Helsingborg også utviklet en stor reklamebransje. Byen har teater, konserthus og flere museer, bl.a. Frederiksdals friluftsmuseum med botanisk hage.
Bybeskrivelse
Bebyggelsen ligger dels på et sletteland langs kysten, dels på et platå som stiger bratt opp fra kystlandet. I høyden ligger borgtårnet Kärnan fra 1300-tallet, en rest av de gamle festningsanleggene. Nedenfor Kärnan ligger Stortorget omgitt av monumentalbygninger fra århundreskiftet, bl.a. rådhuset. I nærheten ligger Sankta Mariakyrkan fra 1400-tallet. Ca. 5 km nord for sentrum ligger slottet Sofiero, tidligere kongelig sommerresidens, siden 1973 i kommunens eie. Sør for byen ligger Ramlösa brunn, kjent for sine mineralske kilder.
Historikk
Helsingborg nevnes første gang ca. 1070, og i middelalderen var Helsingborg og Lund de viktigste byene i Skåne. Etter at Kronborg slott ble oppført ca. 1580, ble byen forbigått av Helsingør. Helsingborg ble svensk 1658. Etter opphevelsen av Øresundstollen i midten av 1800-tallet utviklet den seg raskt, ikke minst takket være byggingen av de første jernbanene i 1860- og 1870-årene. Byen het til 1971 Hälsingborg.