Bevegelse blir i tradisjonen fra Aristoteles forstått som forandring (kinesis). Aristoteles skilte således mellom fire former for bevegelse: kvalitativ forandring (et blad skifter farge fra grønt til gult), kvantitativ forandring (en person legger på seg), bevegelse fra ett sted til et annet (lokomosjon), og vesentlig forandring hvor tingen forandrer seg til å bli en annen ting (som når et glass knuses og dermed opphører å være et glass).
Senere ble bevegelse definert snevrere som en kontinuerlig stedsforandring. Spesielt Descartes' reduksjon av den utstrakte verden til partikler i bevegelse, skapte et filosofisk grunnlag for den moderne fysikken.