Norge (Klima) (temperaturkart) (bilde)
Norge (Klima) (nedbørskart) (bilde)
Klimaet i Fastlands-Norge er mildere enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi. Dette skyldes et vekselspill mellom varme havstrømmer og vindsystemer, der den geografiske fordeling av hav, land og fjellkjeder er sentral. At Norskehavet, delvis også Ishavet, domineres av tempererte vannmasser fra Atlanterhavet, har også mye å si for klimaet. Vest for Spitsbergen finnes åpent vann på høyere breddegrad enn noe annet sted på kloden. Det heter seg at Golfstrømmen skal være årsak til de milde vintrer, men klimaet i Norge må sees i relasjon til geografiske forhold i større skala og kan ikke forklares bare ut fra en bestemt havstrøm. Passatsystemet i Atlanterhavet er ikke symmetrisk i forhold til ekvator, men forskjøvet mot nordhalvkulen. Ekvatorialstrømmene finnes relativt langt nord, store mengder varmt vann bøyes av mot kysten av Sør-Amerika og tvinges mot nord i Golfstrømmen, som senere oppslukes i Den nordatlantiske strøm og i siste instans dens gren Den norske atlanterhavsstrøm. Nord-Amerikas fjellkjeder og Grønlandsplatået gir markante forstyrrelser i vestavindsbeltet, noe som tvinger både luft- og havstrømmer i Atlanterhavet mot nord. Kystlinjenes orientering og den åpne passasje mot Polhavet er også med å føre varme luft- og vannmasser mot høye breddegrader.
Variasjoner
Norges klima er, til forskjell fra Danmarks og Sør-Sveriges, preget av store motsetninger som skyldes landets egne geografiske forhold. Dype fjorder og markerte dalfører med høye fjellpartier imellom er viktige faktorer. Fjellenes skjermende virkning gjør at store deler av landet, særlig det østafjelske og Finnmarksvidda, får et langt mer kontinentalt preg enn avstanden fra kysten skulle tilsi. Fjellene virker også sterkt inn på nedbørfordelingen.
Variasjonene fra år til år er ganske store, særlig i de nordlige landsdeler som ligger i utkanten av den tempererte sone. Noen vintrer kan det herske en mild vestlig sirkulasjonstype, andre vintrer kan domineres av kalde kontinentale luftmasser fra øst.
Vind
Mens de midlere luftstrømmer i noen tusen meters høyde går fra vest mot øst, er vinden ved jordoverflaten preget av et mer komplisert mønster. De store årlige temperaturvariasjoner over land gir en «monsuntendens», slik at hyppigste vindretning om sommeren er mot land og med kysten til venstre, om vinteren fra land og med kysten til høyre. Vinterlig utfallsvind kan stedvis nå stor styrke når kald luft presser på mot fjellkjedene fra øst og sørøst. Vinden føres lettest rundt fjellkjedene og over lavere partier (pass, kanalsoner), f.eks. som nordøstvind i Skagerrak, sørøstvind i ytre Namdalen, østlig vind i Bodø eller sørlig vind over ytre Finnmark. Den sommerlige pålandsvinden, solgangsvinden, kan bli ganske sterk sør i landet, mens den lenger nord, havgulen, gjerne har moderat styrke. Vinden er både sommer og vinter preget av store skiftninger som henger sammen med vandrende trykksystemer.
Ved kysten og i fjellet forekommer det ofte ganske sterk vind. På utsatte steder som Lista, Kråkenes, Nordøyan og Vardø er den midlere hyppighet av vindstyrke liten kuling eller mer (over ca. 11 m/s) mellom 20 og 25 %, mens den i fjord- og dalstrøkene bare er noen få prosent. Hyppigheten av liten storm eller mer (over ca. 21 m/s) går opp i 1,5–2,5 % på utsatte steder, men slike styrkegrader forekommer bare leilighetsvis i mer skjermede områder.
Nedbør og skyer
Nedbørfordelingen er nær knyttet til vindforhold og topografi. Innenfor vestkysten, der nedbør- og bygeområder forsterkes ved hevning mot fjellene, finner man maksimalsoner med over 2000, stedvis over 3000 mm som normal årsnedbør. I regnskyggen øst for Breheimen faller det til dels under 300 mm per år. Fra 500 til 1000 mm er vanlig årsnedbør over de viktigste jordbruksstrøk. Den store nedbøren i fjellet gjør at middelet for landets overflate kommer så høyt som ca. 1400 mm per år. Det faller generelt mest nedbør om høsten, minst på ettervinteren og om våren. Typiske innlandsstrøk får mest i juli og august. Det årlige antall dager med nedbør er ca. 100 i innlandet, 150 i en sone innenfor kysten, og over 200 enkelte steder langs vestkysten. Tordenvær er hyppigst i den sørøstlige delen av landet, og da i sommermånedene. Langs vestkysten opptrer det ikke sjelden vintertordenvær.
Tåke forekommer hyppigst på høydedrag og i fjellet (Tryvannshøgda 529 m o.h. har ca. 20 %, Fannaråki 2068 m o.h. over 60 % midlere hyppighet). I lavlandet er det strøkene fra Mjøsa og sørover omkring Oslofjorden som har mest tåke med ca. 2,5–5 % i årsmiddel, mest senhøstes. Langs kysten fra Halden til Lindesnes er det mest tåke i februar/mars, videre nord til Sogn er dette maksimum forskjøvet til april. Nordover langs kysten øker andelen av sommertåke. Langs Fastlands-Norge er sommertåken hyppigst på Finnmarkskysten med 4–7 % i juli/august. Havtåken skriver seg fra varmluftsadveksjon over kaldt vann.
Mottatt solstrålingsenergi avhenger både av skydekke og breddegrad, og varierer mye mellom landsdelene. I januar er den mindre enn 50 Wh/m2 nord for polarsirkelen, og ca. 350 på kysten av Sørlandet. I juli er den over 4000 Wh/m2 i nesten hele landet, over 4500 i områdene nord til Røros og Bergen samt deler av Finnmark (Alta, Tanadalen, Pasvik) og sporadiske steder i le av fjellområder. På Østlandet og Sørlandet er den i juli over 5000 Wh/m2, med maksimalsonen på ytre deler av kysten mellom Mandal og Halden (over 5500 Wh/m2).
Temperatur
Temperaturfordelingen bærer preg av små motsetninger nord–sør, og midlere vintertemperatur ligger over frysepunktet så langt nord som Røst. Årsmiddeltemperaturen går opp i ca. 8 °C langs vestkysten, mens den i de sentrale fjellområder er under 0 °C i nivåer høyere enn 750–1000 m o.h. I Finnmark er de normale årsmidler så lave som fra –1 til –2 °C selv på lavlandsstasjoner. Forskjellen på laveste og høyeste månedsmiddel er mellom 25 og 30 °C i innlandet, og mellom 10 og 15 °C langs vestkysten. Kaldeste tid på året i innlandet er midten av januar, ved kysten og i fjellet først i februar, og på ishavsstasjonene først i mars. Varmeste tid er jevnt over midten av juli, men i begynnelsen av august ved kysten og i fjellet. Laveste registrerte minimumstemperatur og høyeste registrerte maksimumstemperatur i °C på en del distriktstypiske stasjoner er: Vardø –24/27, Kárášjohka (Karasjok) –51/32, Bodø –20/29, Trondheim –26/35, Bergen –16/32, Oslo (Blindern) –26/34, Røros –50/30, Nesbyen –38/36, Finse –40/25. Kárášjohka (Karasjok) og Nesbyen har rekordene for hhv. laveste og høyeste temperatur. Se også klima (rekorder).
For sjøtemperaturens del kommer varmeste og kaldeste måned ca. 1 måned senere enn for lufttemperaturen.
Historie – 1
Sjøtemperatur
Gjennomsnittlig sjøtemperatur ved en del fyr langs kysten
| Varmeste måned | Kaldeste måned | |||
| °C | °C | |||
| Færder (Vestfold) | aug. | 18 | feb. | 1 |
| Lindesnes (Vest-Agder) | aug. | 16 | feb. | 3 |
| Hellisøy (Hordaland) | aug. | 14 | mars | 4 |
| Kråkenes (Sogn og Fj.) | aug. | 13 | mars | 4 |
| Nordøyan (Nord-Trøndelag) | aug. | 13 | feb. | 3 |
| Skrova (Nordland) | aug. | 12 | mars | 3 |
| Andenes (Nordland) | aug. | 11 | feb. | 1 |
| Makkaur1 (Finnmark) | aug. | 8 | feb. | 1 |
Basert på normalperioden 1961–90.
1) 1972–90.
Temperatur
| Varmeste måned | Kaldeste måned | |||||
| Maks. °C | Min. °C | Maks.°C | Min. °C | |||
| Røros | juli | 17,0 | 6,5 | jan. | –6,9 | –16,2 |
| Lillehammer | juli | 20,8 | 9,3 | jan. | –5,8 | –11,8 |
| Oslo (Blindern) | juli | 21,5 | 12,1 | jan., feb. | –1,8 | –6,8 |
| Nesbyen | juli | 22,2 | 9,3 | jan. | –6,4 | –14,1 |
| Finse | juli | 10,6 | 4,0 | jan., feb. | –6,3 | –13,2 |
| Færder fyr | juli | 19,0 | 14,9 | feb. | 0,5 | –3,0 |
| Kristiansand (Kjevik) | juli | 20,1 | 11,1 | jan., feb. | 1,3 | –5,1 |
| Stavanger (Sola) | juli, aug. | 17,9 | 10,8 | jan., feb. | 3,1 | –2,3 |
| Bergen (Florida) | juli | 17,6 | 11,5 | jan., feb. | 3,6 | –0,5 |
| Lærdal (Tønjum) | juli | 20,1 | 10,7 | jan., feb. | 0,8 | –5,1 |
| Ålesund (Vigra) | aug. | 15,5 | 10,9 | jan., feb. | 3,8 | –0,1 |
| Trondheim (Værnes) | juli | 18,4 | 10,2 | jan. | 0,1 | –6,5 |
| Mosjøen | juli | 17,2 | 9,8 | jan. | –2,6 | –9,5 |
| Bodø | juli | 15,5 | 9,7 | jan. | 0,1 | –4,6 |
| Røst | aug. | 13,2 | 10,1 | jan., feb. | 2,3 | –0,9 |
| Tromsø | juli | 15,3 | 8,6 | jan. | –2,2 | –6,5 |
| Alta | juli | 17,2 | 10,2 | jan. | –5,2 | –12,6 |
| Kárášjohka (Karasjok) | juli | 17,8 | 8,1 | jan. | –11,5 | –23,2 |
| Vardø | juli | 11,6 | 7,3 | jan., feb. | –3,0 | –7,7 |
Temperatur som oppgis, er gjennomsnittlig daglig maksimum og minimum i vedkommende måned.
Nedbør
| Årlig | Våteste måned | Tørreste måned | |||
| mm | mm | mm | |||
| Røros | 504 | juli | 72 | april | 24 |
| Lillehammer | 720 | juli | 83 | feb. | 34 |
| Oslo (Blindern) | 763 | sept. | 90 | feb. | 36 |
| Nesbyen | 490 | juli | 66 | feb.,april | 20 |
| Finse | 1030 | sept. | 128 | april | 35 |
| Færder fyr | 693 | okt. | 92 | feb. | 36 |
| Kristiansand (Kjevik) | 1299 | okt., nov. | 164 | april | 59 |
| Stavanger (Sola) | 1280 | sept. | 167 | april | 54 |
| Bergen (Florida) | 2250 | sept. | 283 | mai | 106 |
| Lærdal (Tønjum) | 491 | okt. | 66 | april | 14 |
| Ålesund (Vigra) | 1310 | sept. | 174 | mai | 54 |
| Trondheim (Værnes) | 892 | sept. | 113 | april | 49 |
| Mosjøen | 1680 | okt. | 222 | juni | 74 |
| Bodø | 1020 | okt. | 147 | mai | 46 |
| Røst | 680 | okt. | 88 | mai | 28 |
| Tromsø | 1031 | okt. | 131 | mai | 48 |
| Alta | 400 | juli | 53 | april | 18 |
| Kárášjohka (Karasjok) | 366 | juli | 71 | feb. | 13 |
| Vardø | 563 | nov. | 59 | mai | 30 |
Basert på normalperioden 1961–90.
Klima
| Norske forhold er også beskrevet bl.a. i artiklene istid, klima, luftfuktighet, lufttemperatur, lufttrykk, meteorologi, nedbør, vind, værvarsling, Svalbard og i artiklene om de enkelte fylker |
Middeltemperaturer (°c) i norge
| Jan. | Feb. | Mars | April | Mai | Juni | Juli | Aug. | Sept. | Okt. | Nov. | Des. | Året | |
| Flisa | –8,6 | –7,8 | –2,5 | 2,8 | 9,4 | 14,2 | 15,1 | 13,7 | 8,9 | 4,2 | –2,3 | –7,1 | 3,3 |
| Røros | –11,2 | –9,7 | –5,6 | –0,7 | 5,6 | 10,1 | 11,4 | 10,4 | 6,1 | 1,7 | –5,2 | –9,1 | 0,3 |
| Oslo (Blindern) | –4,3 | –4,0 | –0,2 | 4,5 | 10,8 | 15,2 | 16,4 | 15,2 | 10,8 | 6,3 | 0,7 | –3,1 | 5,7 |
| Nesbyen | –10,9 | –8,7 | –2,5 | 2,9 | 9,0 | 14,0 | 15,1 | 13,3 | 8,5 | 3,4 | –4,1 | –9,1 | 2,6 |
| Gvarv | –6,6 | –5,8 | –0,7 | 4,3 | 10,2 | 14,9 | 16,0 | 14,6 | 10,0 | 5,6 | –0,4 | –4,9 | 4,8 |
| Lyngør fyr | –0,8 | –1,2 | 1,2 | 4,8 | 10,1 | 14,5 | 16,2 | 15,8 | 12,6 | 9,0 | 4,3 | 1,2 | 7,3 |
| Byglandsfjord (Solbakken) | –3,3 | –3,5 | –0,1 | 3,8 | 9,3 | 13,9 | 15,3 | 14,4 | 10,3 | 6,5 | 1,7 | –1,4 | 5,6 |
| Mandal | –0,5 | –0,8 | 1,2 | 4,6 | 9,6 | 13,4 | 14,7 | 14,4 | 11,2 | 8,0 | 3,8 | 1,1 | 6,7 |
| Stavanger | 1,2 | 1,1 | 2,8 | 5,5 | 9,9 | 12,8 | 14,1 | 14,4 | 11,7 | 8,8 | 4,8 | 2,5 | 7,5 |
| Bergen (Florida) | 1,5 | 1,6 | 3,3 | 5,9 | 10,5 | 13,5 | 14,5 | 14,4 | 11,5 | 8,7 | 4,7 | 2,6 | 7,7 |
| Lærdal (Tønjum) | –2,5 | –2,2 | 1,3 | 5,2 | 10,3 | 13,6 | 14,7 | 13,9 | 9,9 | 6,1 | 1,4 | –1,2 | 5,9 |
| Ålesund | 1,3 | 1,5 | 2,5 | 4,5 | 8,8 | 11,5 | 12,8 | 13,2 | 10,4 | 8,0 | 4,0 | 2,0 | 6,7 |
| Tafjord | 0,5 | 0,7 | 2,7 | 5,2 | 10,1 | 12,7 | 13,9 | 13,7 | 10,5 | 8,0 | 3,6 | 1,3 | 6,9 |
| Værnes | –3,2 | –2,4 | 0,5 | 3,9 | 9,4 | 12,6 | 13,9 | 13,4 | 9,8 | 6,1 | 0,9 | –1,5 | 5,3 |
| Brønnøysund | –1,1 | –0,6 | 0,9 | 3,7 | 8,4 | 11,2 | 13,1 | 13,0 | 9,8 | 6,6 | 2,2 | –0,1 | 5,6 |
| Bodø | –2,2 | –2,0 | –0,6 | 2,5 | 7,2 | 10,4 | 12,5 | 12,3 | 9,0 | 5,3 | 1,2 | –1,2 | 4,5 |
| Tromsø | –4,4 | –4,2 | –2,7 | 0,3 | 4,8 | 9,1 | 11,8 | 10,8 | 6,7 | 2,7 | –1,1 | –3,3 | 2,5 |
| Kárášjohka | –17,1 | –15,4 | –10,3 | –3,1 | 3,8 | 10,1 | 13,1 | 10,7 | 5,3 | –1,3 | –9,4 | –15,3 | –2,4 |
| Vardø | –5,1 | –5,4 | –3,6 | –1,1 | 2,5 | 6,1 | 9,2 | 9,1 | 6,6 | 2,4 | –1,3 | –3,7 | 1,3 |
Basert på normalperioden 1961–90.
Gjennomsnittlig nedbør (mm) i norge
| Jan. | Feb. | Mars | April | Mai | Juni | Juli | Aug. | Sept. | Okt. | Nov. | Des. | Året | |
| Flisa | 35 | 28 | 32 | 36 | 50 | 67 | 75 | 69 | 70 | 62 | 53 | 40 | 617 |
| Røros | 34 | 28 | 29 | 24 | 28 | 52 | 72 | 63 | 54 | 40 | 38 | 42 | 504 |
| Oslo (Blindern) | 49 | 36 | 47 | 41 | 53 | 65 | 81 | 89 | 90 | 84 | 73 | 55 | 763 |
| Nesbyen | 28 | 20 | 22 | 20 | 40 | 52 | 66 | 63 | 53 | 54 | 42 | 30 | 490 |
| Gvarv | 47 | 35 | 42 | 34 | 65 | 64 | 81 | 95 | 96 | 97 | 75 | 49 | 780 |
| Lyngør fyr | 73 | 45 | 57 | 43 | 64 | 50 | 71 | 91 | 94 | 118 | 97 | 66 | 869 |
| Byglandsfjord (Solbakken) | 113 | 80 | 79 | 60 | 86 | 83 | 93 | 116 | 144 | 167 | 159 | 110 | 1290 |
| Mandal | 152 | 99 | 111 | 72 | 92 | 86 | 98 | 135 | 166 | 190 | 187 | 146 | 1534 |
| Stavanger | 100 | 72 | 81 | 54 | 70 | 80 | 96 | 118 | 167 | 161 | 153 | 125 | 1280 |
| Bergen (Florida) | 190 | 152 | 170 | 114 | 106 | 132 | 148 | 190 | 283 | 271 | 259 | 235 | 2250 |
| Lærdal (Tønjum) | 44 | 23 | 29 | 14 | 21 | 33 | 47 | 50 | 60 | 66 | 54 | 50 | 491 |
| Ålesund | 135 | 110 | 110 | 81 | 61 | 74 | 97 | 119 | 196 | 191 | 178 | 179 | 1531 |
| Tafjord | 100 | 76 | 82 | 53 | 35 | 41 | 60 | 64 | 101 | 107 | 115 | 131 | 965 |
| Værnes | 63 | 52 | 54 | 49 | 53 | 68 | 94 | 87 | 113 | 104 | 71 | 81 | 892 |
| Brønnøysund | 138 | 102 | 114 | 97 | 66 | 83 | 113 | 123 | 180 | 192 | 145 | 157 | 1510 |
| Bodø | 86 | 64 | 68 | 52 | 46 | 54 | 92 | 88 | 123 | 147 | 100 | 100 | 1020 |
| Tromsø | 95 | 87 | 72 | 64 | 48 | 59 | 77 | 82 | 102 | 131 | 108 | 106 | 1031 |
| Kárášjohka | 18 | 13 | 14 | 15 | 23 | 42 | 71 | 58 | 40 | 33 | 22 | 17 | 366 |
| Vardø | 55 | 41 | 34 | 33 | 30 | 42 | 49 | 55 | 54 | 58 | 59 | 53 | 563 |
Basert på normalperioden 1961–90.
Høyeste lufttemperatur i norge
Høyeste registrerte lufttemperatur i Norge for hver måned
| Måned | Temperatur (°C) | Sted | Dato |
| Januar | 17,9 | Tafjord (Møre og Romsdal) | 28.01.1989 |
| Februar | 18,9 | Sunndalsøra (Møre og Romsdal) | 23.02.1990 |
| Mars | 19,8 | Bergen - Fredriksberg (Hordaland) | 25.03.1945 |
| April | 27,0 | Sarpsborg (Østfold) | 29.04.2000 |
| Mai | 31,3 | Flekkefjord (Vest-Agder) | 30.05.1908 |
| Juni | 35,6 | Nesbyen (Buskerud) | 20.06.1970 |
| Juli | 35,0 | Flekkefjord (Vest-Agder) | 13.07.1897 |
| Flekkefjord (Vest-Agder) | 14.07.1897 | ||
| Oslo (Oslo) | 21.07.1901 | ||
| Trondheim (Sør-Trøndelag) | 22.07.1901 | ||
| August | 35,0 | Staur (Hedmark) | 06.08.1975 |
| Drammen - Marienlyst (Buskerud) | 03.08.1982 | ||
| September | 28,5 | Austad (Aust-Agder) | 02.09.1906 |
| Meråker (Nord-Trøndelag) | 01.09.1957 | ||
| Drammen - Marienlyst (Buskerud) | 03.09.1991 | ||
| Oktober | 25,6 | Molde (Møre og Romsdal) | 11.10.2005 |
| November | 21,8 | Tafjord (Møre og Romsdal) | 06.11.2003 |
| Desember | 18,3 | Sunndalsøra (Møre og Romsdal) | 01.12.1998 |
Laveste lufttemperatur i norge
Laveste registrerte lufttemperatur i Norge utenom Svalbard for hver måned
| Måned | Temperatur | Sted | Dato |
| Januar | –51,4 | Kárášjohka (Finnmark) | 01.01.1886 |
| Februar | –50,6 | Kárášjohka (Finnmark) | 04.02.1881 |
| Mars | –45,1 | Kárášjohka (Finnmark) | 04.03.1888 |
| April | –36,5 | Kárášjohka (Finnmark) | 09.04.1924 |
| Mai | –25,0 | Čoavddatmohkki (Finnmark) | 01.05.1971 |
| Juni | –12,2 | Fannaråki (Sogn og Fjordane) | 20.06.1938 |
| Fannaråki (Sogn og Fjordane) | 02.06.1962 | ||
| Juli | –8,3 | Fannaråki (Sogn og Fjordane) | 05.07.1951 |
| August | –9,3 | Kárášjohka (Finnmark) | 29.08.1948 |
| September | –16,5 | Dividalen (Troms) | 30.09.1928 |
| Oktober | –34,7 | Šihččajávri (Finnmark) | 31.10.1942 |
| November | –41,8 | Kárášjohka(Finnmark) | 28.11.1904 |
| Desember | –51,3 | Kárášjohka (Finnmark) | 31.12.1885 |
Største døgnnedbør i norge
Største registrerte døgnnedbør i Norge for hver måned
| Måned | Nedbør (mm) | Sted | Dato |
| Januar | 206,0 | Grøndalen (Sogn og Fjordane) | 11.01.1992 |
| Februar | 181,8 | Lurøy (Nordland) | 14.02.1961 |
| Mars | 175,0 | Opstveit (Hordaland) | 02.03.1997 |
| April | 143,5 | Samnanger (Hordaland) | 10.04.1999 |
| Mai | 134,6 | Sausvatnet - Flatmo (Nordland) | 31.05.1982 |
| Juni | 165,5 | Lurøy (Nordland) | 12.06.1973 |
| Juli | 155,6 | Lurøy (Nordland) | 20.07.1982 |
| August | 173,2 | Mykland (Aust-Agder) | 28.08.1939 |
| September | 179,5 | Opstveit (Hordaland) | 14.09.2005 |
| Oktober | 184,6 | Takle (Sogn og Fjordane) | 27.10.1995 |
| November | 229,6 | Indre Matre (Hordaland) | 26.11.1940 |
| Desember | 218,4 | Indre Matre (Hordaland) | 06.12.1955 |