Luis Buñuel, spansk filmregissør, virksom i Frankrike og Mexico, kjent for sin beske kritikk av samfunn og kirke. I Paris kom Buñuel tidlig i kontakt med Henri Breton, ble medlem av den surrealistiske avantgarden, og laget sammen med Salvador Dalí de to provokatoriske filmene Un chien andalou (Den andalusiske hund, 1928) og L'Âge d'or (Gullalderen, 1930). Etter dokumentarfilmen Las Hurdes (1932), som til musikk av Brahms fortalte kompromissløst om den sosiale elendigheten i en underutviklet spansk fjellandsby, virket han som produsent i Madrid.
Da Franco kom til makten, innså Buñuel at han ikke kunne realisere sine filmideer i Spania. Etter en kort tid i Hollywood slo han seg 1947 ned i Mexico hvor han laget en rekke filmer. Av særlig betydning er Los olvidados (Samfunnets stebarn, 1950) med sin skarpe, usentimentale skildring av barn fra slummen. Men det var i slutten av 1950-årene at Buñuel for alvor skapte seg et navn. Den religionskritiske filmen om presten Nazarín (1958) fikk internasjonal distribusjon. I Cannes 1961 fikk han stor oppmerksomhet med den pessimistiske og antireligiøse Viridiana (1961), om en ung nonne som slipper tiggerne inn i sin korrupte onkels hus. Han befestet sin posisjon med El ángel exterminador (Morderengelen, 1962), en utleverende skildring av deltakerne i et finere selskap som er blitt innestengt og isolert. De påfølgende filmene, bl.a. Le Journal d'une femme de chambre (En kammerpikes dagbok, 1964), Tristana (1970) og Le Charme discret de la bourgeoisie (Borgerskapets diskrete sjarm, 1972) sørget for kontinuerlig internasjonal oppmerksomhet rundt Buñuels navn. Hans to siste filmer ble Le Fantôme de la liberté (Frihetens fantom, 1974) og Cet obscur objet du désir (1977). Viktig manusmedarbeider på de fleste av de senere filmene var Jean-Claude Carrière.
Buñuels filmer kjennetegnes knapt av noe personlig filmspråk, men hans kritiske holdning til myndighetene, kirken og borgerskapet gis en direkte og provokatorisk form som er umiddelbart gjenkjennelig. Begjær og seksualitet formidles usentimentalt og direkte. Gjennom karrieren beholdt filmene et preg av surrealisme, ikke minst gjennom absurdistiske og drømmeaktige sekvenser. Selvbiografien Mitt siste sukk (1982, no. utg. 2000).
Et utvalg spillefilmer
| År | Tittel | I hovedrollene |
| 1928 | Un chien andalou (Den andalusiske hund) | Pierre Batcheff, Simone Mareuil, Luis Bunuel, Salvador Dali |
| 1930 | L'Age d'or (Gullalderen) | Gaston Modot, Lya Lys, Max Ernst, Pierre Prévert. |
| 1950 | Los olvidados (Samfunnets stebarn) | Alfonso Mejía, Roberto Cobo, Estela Inda, Miguel Inclán |
| 1951 | Subida al cielo | Esteban Márquez, Lillia Prado |
| 1952 | El bruto | Pedro Armendáriz, Katy Jurado |
| 1952 | Robinson Crusoe | Dan O'Herlihy, Jaime Fernández |
| 1952 | El | Arturo dé Cordova, Delia Garcés |
| 1953 | Abismos de pasión | Irasema Dilian, Jorge Mistral |
| 1953 | La illusion viaja en tranvia | Fernando Soto Mantequilla, Carlos Navarro, Lilia Padro |
| 1956 | La Mort en ce jardin | Georges Marchal, Simone Signoret, Charles Vanel, Michel Piccoli |
| 1958 | Nazarín | Francisco Rabal, Marga López, Rita Macedo |
| 1960 | The Young One | Zachary Scott, Bernie Hamilton |
| 1961 | Viridiana | Silvia Pinal, Fernando Rey, Francisco Rabal, Margarita Lozano |
| 1962 | El ángel exterminador (Morderengelen) | Enrique Rambal, Lucy Gallardo, Silva Pinal, Claudio Brook |
| 1964 | Le Journal d'une femme de chambre (En kammerpikes dagbok) | Jeanne Moreau, Georges Géret, Michel Piccoli |
| 1965 | Simon del desierto | Claudio Brook, Silvia Pinal, Hortensia Santovena |
| 1967 | Belle de jour (Dagens skjønnhet) | Catherine Deneuve, Geneviéve Page, Francisco Rabal |
| 1969 | La Voie lactée | Paul Frankeur, Laurent Terzieff, Edith Scob, Delphine Seyrig, Michel Piccoli |
| 1970 | Tristana | Catherine Deneuve, Fernando Rey, Franco Nero, Lola Gaos |
| 1972 | Le Charme discret de la bourgeoisie (Borgerskapets diskrete sjarm) | Fernando Rey, Paul Frankeur, Delphine Seyrig, Bulle Ogier, Stephane Audran, Jean-Pierre Cassel, Julien Bertheau, Michel Piccoli |
| 1974 | Le Fantõme de la liberté (Frihetens fantom) | Jean-Claude Brialy, Monica Vitti, Michel Lonsdale, Julien Bertheau, Jean Rochefort, Michel Piccoli, Adolfo Celi |
| 1977 | Cet obscur objet de désir | Fernando Rey, Carole Bouquet, Angela Molina, Julien Bertheau |