Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Jon Gisle 19. januar 2012. Artikkelen endret 1749 tegn fra forrige versjon.

Tariffavtale, avtale mellom på den ene siden en fagforening og på den andre siden enten en arbeidsgiverforening eller en enkeltarbeidsgiver om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, jf. arbeidstvistloven av 5. mai 1927 § 1. Den første tariffavtale i Norge ble opprettet i 1873.Til tross for at ordet "tariff" særlig gir assosiasjoner til lønn, regulerer tariffavtaler ikke bare lønnssatser, men ofte også andre arbeidsforhold, som skift- og overtidsarbeid, arbeidsklær, oppsigelsesfrister, ferie, medbestemmelse mv. Tariffavtaler må opprettes skriftlig. For å være en tariffavtale må avtalen gjelde generelt for et ubestemt antall arbeidstakere innenfor det området tariffavtalen omfatter. Individuelle arbeidsavtaler som strider mot tariffavtalen er ugyldige, dersom så vel arbeidsgiver som arbeidstaker er omfattet av tariffavtalen, jf. arbeidstvistlovens § 3. Tariffavtaler opprettes og revideres ved forhandlinger som eventuelt etterfølges av mekling, jf. arbeidstvistlovens kap. 3. Se også interessetvist. Oppnås ikke enighet, kan partene under visse vilkår gå til arbeidskamp. De vanlige formene for arbeidskamp er streik fra arbeidstakernes side og lockout fra arbeidsgivernes side. Etter omstendighetene kan tvisten løses ved frivillig eller tvungen lønnsnemnd.Er tariffavtale opprettet, hersker det fredsplikt, slik at avtalen må respekteres av partene i perioden, og verken streik eller lockout eller annen arbeidskamp kan anvendes for å få gjennomført krav. Tvist om forståelsen av en tariffavtale (rettstvist) må løses ved Arbeidsretten, eventuelt forhandlinger eller voldgift.Innenfor de store tariffsystemene utgjør tariffavtalene et hierarki. I privat sektor består hierarkiet vanligvis av en hovedavtale som gjelder hele tariffområdet, ulike overenskomster, som gjelder forbundsvis, og særavtaler. Strukturen i offentlig sektor er en hovedavtale og en hoveddtariffavtale som gjelder alle, og dernest ulike særavtaler, som kan være sentrale generelle særavtaler, sentrale forbundsvise særavtaler og lokale særavtaler.