Byggeskikk, begrep som benyttes i diskusjoner om arkitekturens regionale forankring. Begrepet stammer fra Eilert Sundts artikkelsamling Om Bygningsskikken paa Landet i Norge (1861/62), og ble introdusert som en reaksjon på utbredelsen av ferdighus i 1970-årene. Byggeskikkbegrepet er ikke entydig definert. Dels brukes det rent beskrivende om det som faktisk bygges til enhver tid, uten å si noe om kvaliteten på bebyggelsen. Ordet brukes også om en forbilledlig måte å bygge på, som et sett egenartede mønstre «som er vokst frem av natur og klima, befolkningens behov, skikker og tradisjoner» (Nye Bonytt). I denne siste betydningen tolkes byggeskikk nærmest synonymt med den folkelige, ikke-akademiske byggetradisjon, og i den grad denne stilles opp som mal for ny bebyggelse, blir byggeskikkbegrepet en sterkt konserverende faktor.
Statens Byggeskikkutvalg har valgt å bruke betegnelsen «god byggeskikk» synonymt med god bygningskultur, og begrepet byggeskikk omfatter alle bygde omgivelser; enkelthus, rommene mellom husene, bebyggelsens forhold til terreng og landskap, utforming av tettsteder, broer og bensinstasjoner, parker og parkeringsplasser.