født i Oslo, norsk lege, bror av V. A. W. Evang. Helsedirektør 1938–72, gjesteprofessor i sosialmedisin ved Universitetet i Tromsø 1972–73. Evang var en pioner innen helseopplysning innenfor et bredt spekter av medisinske emner. Han var hovedredaktør av Populært tidsskrift for seksuell opplysning i 1930-årene (i bokform 1947 og 1951), og utgav en lang rekke bøker om helsepolitiske spørsmål, og flere vitenskapelige arbeider. Hans egen vurdering av utviklingen innenfor helsesektoren i samtiden finnes i boken Helse og Samfunn (1974).
Evang var blant initiativtakerne til Verdens Helseorganisasjon (WHO), president for organisasjonens 2. hovedforsamling i 1949, og i en periode formann for organisasjonens styre. 1951 formann i en komité oppnevnt av FN for organisering av helsearbeidet i Israel. Han var den første som innså farene ved det begynnende misbruk av narkotiske stoffer i Norge i begynnelsen av 1960-årene og han organiserte med stor kraft arbeidet mot dette misbruket og behandling av misbrukerne.