Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Nora Tessem 8. mars 2012. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Melkesaft, lateks, finnes i egne melkerør hos mange planter. Melkerør er meget lange rør som løper sammenhengende gjennom andre cellevev i hele planten. De er enten dannet av en enkelt celle eller av cellerekker, hvor tverrveggene er oppløst. Protoplasma ligger som et lag innenfor celleveggen og har mange kjerner. Innenfor protoplasmalaget er melkerøret fylt av melkesaft, en oppløsning av salter, karbohydrater, organiske syrer, alkaloider, garvestoffer, fargestoffer m.m. Dessuten finnes også eteriske oljer, harpiks, kautsjuk m.m. i dråpeform (emulsjon) og stivelse som partikler (suspensjon). Melkesaft er oftest hvit, men den kan også være klar, gul eller oransje. Melkesaft finnes bl.a. i valmue-, klokke-, kurvplante- og vortemelkfamiliene.

Innholdet i melkesaft fra mange planter har økonomisk betydning, f.eks. kautsjuk fra bl.a. Hevea brasiliensis, guttaperka fra bl.a. Palaquium gutta, opium fra opiumsvalmue, papain fra papaya. Chicle (melkesaft) fra Achras zapota ble før brukt til tyggegummi. Det er uklart hvilken betydning melkesaft har for planten, men det er rimelig å tro at den beskytter den mot å bli spist av dyr.