Biller, biller (skjem. tegning, ryggside og side) (bilde)
biller (foto, eikehjort) (bilde)
biller (tegninger, ulike billetyper) (bilde)
insektorden karakterisert ved fullstendig forvandling, bitemunn, fast hudskjelett og to par vinger, hvorav det forreste er harde dekkvinger. Dekkvingene er festet til første brystring, og støter oftest sammen i en rett linje langs midten av ryggen og dekker bakkroppens overside og de klare, hinneaktige flyvinger, som er festet til annen brystring, og som under hvile er foldet sammen under dekkvingene. Enkelte arter mangler flyvinger og har sammenvokste dekkvinger. Kroppsdelene varierer meget i form og størrelse, bestemt av om billene er rovdyr, åtseletere, planteetere, vanndyr osv. Larvene varierer sterkt i utseende og levevis og er alltid meget forskjellige fra det utviklede insekt. De har et tydelig hode med bitemunn og en mangeleddet kropp med et par føtter på hvert av de tre første ledd. En del larveformer som lever innvendig i planter, mangler føtter. Puppene er hvite eller gulaktige (frie pupper) og dekket av myk hud, så man kan se anleggene til føtter, vinger, følehorn m.m. tydelig utenpå kroppen.
Utbredelse, systematikk. Insektordenen biller er artsrikest av alle insektordener. Den systematiske inndeling av biller baseres særlig på bygningen av munndeler, antenner, vinger og kjønnsorganer. I alt er det beskrevet over 370 000 billearter, hvorav ca. 3400 hittil er funnet i Norge.
Betydning. Mange planteetende arter har stor økonomisk betydning som skadedyr i jord-, hage- og skogbruk (se skadeinsekter). Enkelte former som lever av rov, gjør en viss nytte ved å etterstrebe skadelige insekter. Den systematiske inndeling av biller baseres særlig på bygningen av munndeler, antenner, vinger og kjønnsorganer. Økonomisk viktige familier er barkbiller, bladbiller, bløtvinger, borebiller, kortvinger, løpebiller, marihøner, smellere, tordivler og trebukker.