Når Bremen er anlagt, vet man ikke. I 787 ble byen bispesete, i 845 erkebispesete med kirkelig jurisdiksjon over Danmark, Norge og Island; misjoneringen av Skandinavia ble drevet herfra. Bremen var medlem av hanseforbundet fra 1358. 1522 sluttet borgerne i Bremen seg til reformasjonen. I 1646 ervervet Bremen hos keiser Ferdinand 3 privilegier som fri riksstad. Da svenskene 1648 kom i besittelse av erkebispedømmet, nektet de å godkjenne privilegiene; men kurfyrsten av Hannover (Georg 1 av Storbritannia) anerkjente Bremen som fristad da han overtok erkebispedømmet (hertugdømmet) i 1698.
I 1806 ble Bremen tatt av Napoleon og deretter innlemmet i Frankrike; men wienerkongressen gav byen igjen dens uavhengighet. Den ble som fri hansestad medlem av det tyske forbund, i 1867 av det nordtyske forbund og gikk med dette 1871 inn i det tyske keiserrike.
Under revolusjonen 1918 tok et arbeider- og soldatråd makten i Bremen, heiste 15. nov. det røde flagg på rådhuset, og jan. 1919 forsøkte de revolusjonære arbeidere å opprette et sovjetstyre. Riksregjeringen grep inn og besatte byen 9. feb. etter heftige gatekamper. Ved forfatningen 15. mai 1920 ble Bremen på ny anerkjent som fristat under det tyske rike. 1933–45 organisert under nasjonalsosialistisk styre som alminnelig administrativ enhet. Fra jan. 1947 har Bremen hatt status som delstat (Freie Hansestadt Bremen ) i Vest-Tyskland, senere i det samlede Tyskland.