Blankettlov, en straffebestemmelse som bare inneholder selve straffebudet.
Det straffbare forhold er beskrevet i andre lover eller forskrifter. Etter Grunnlovens § 96 kan ingen straffedømmes uten hjemmel i lov, men de nærmere regler om hva som er straffbart, blir i stor utstrekning gitt ved forskrifter av administrative myndigheter etter fullmakt i lov.
En typisk blankettlov er straffelovens § 339 nr. 2, som truer med bot for den som «overtrer noen av offentlig myndighet i henhold til lov og under trusel med straff gitt forskrift.» Det er denne straffebestemmelse som kommer til anvendelse ved overtredelse f.eks. av kommunale politivedtekter.
Rekkevidden av blankettlover er tvilsom i forhold til Den Europeiske Menneskerettskonvensjon Artikkel 7, og stiller i alle fall sterke krav til at den underliggende straffbare handling i tilstrekkelig grad er kunngjort overfor borgerne.