Bunnfall er faste stoffer som synker til bunns i væske. F.eks. er bunnfall i vin rester av drueskall eller av tungt løselige stoffer som dannes i vinen ved lagring.
I kjemien
I kjemien er bunnfall tungt løselige forbindelser som dannes når to løsninger blandes eller når løsemidlet fordamper. Den tungt løselige forbindelsen vil som regel synke til bunns, derav navnet bunnfall. Ved hjelp av sentrifugering kan bunnfallet lettere pakkes sammen.
Reaksjonen som foregår når det dannes et bunnfall kalles en fellingsreaksjon. Et eksempel på slike fellingsreaksjoner er reaksjonen mellom saltsyre, HCl(aq), og sølvnitrat, AgNO3(s) løst i vann. Kloridioner, Cl−, vil øyeblikkelig reagere med sølvioner Ag+(aq) i sølvnitratløsningen, og tungt løselig sølvklorid, AgCl(s), faller ut som et hvitt, osteaktig bunnfall. Reaksjonsligningen er:
Cl−(aq) + Ag+(aq)→ AgCl(s)
På tilsvarende måte vil tilsetning av hydrogensulfidgass, H2S(g), til en løsning som inneholder Cu2+-ioner gi et brunt bunnfall av tungt løselig kobbersulfid, CuS(s):
H2S(g) + Cu2+(aq) + 2H2O(s) → CuS(s) + 2H3O+(aq)
løselighetsproduktet viser om et salt er tungt løselig. Tungt løselige forbindelser kan løses opp ved tilsetning av en sterk syre og/eller et stoff som danner et kompleks med et av ionene i løsningen (se chelatkomplekser).