Olav 1 Tryggvason, konge i Norge 995–1000, ifølge sagatradisjonen sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Moren Astrid var fra Obrestad på Jæren.
Fortellingen om Olav Tryggvasons barndom er et eventyr med dronning Gunnhild i hekserollen. Hans forhold til Sigrid Storråde er av samme art.
Olav vokste opp i Russland, drog ganske ung på vikingtog og tok del i et utall kamper i østersjølandene, Nederlandene, England, Skottland og Irland. Hevet etter hva vi vet to ganger tributter, «danegjeld», fra den engelske kongen, siste gang sammen med Svend Tveskæg 994. Den avtale som ble sluttet første gang 991 med kong Ethelred 2, er bevart. Olav ble døpt i England 995, kom med hærfolk og rikt gods til Trøndelag, som var i opprør mot Håkon jarl, og ble etter mordet på ham tatt til konge på Øreting.
Olavs hovedgjerning som konge var at han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, likevel med lite fremgang i Trøndelag og Hålogaland. Likeledes var det på hans initiativ at Island, Grønland og Færøyene fikk et formelt religionsskifte med innføring av kristendommen ved tingvedtak. Etter sagnet skal han ha bygd sin første kirke på Moster. Han regnes for grunnlegger av Nidarnes-kaupangen (Trondheim, 997), men nyere arkeologiske funn tyder på regulert tettbebyggelse der allerede noen tiår tidligere. Olav Tryggvason er kjent for å ha startet norsk mynthistorie. Rett etter at ble konge i 995 lot han de første norske myntene preges (slås) med sitt segl. Myntene var sølvpenninger etter angelsaksisk forbilde.
Olav Tryggvason falt i en sjøstrid ved Svolder (som har vært lokalisert både til Øresund og nær Rügen) på vei fra Vendland, i kamp mot Svend Tveskæg, Olof Skötkonung og Håkon jarls sønn Eirik. Gift med Svend Tveskægs søster, Tyra; hadde med henne en sønn som døde i sitt første leveår.
Videre lesning
Anbefalt lenke
- Les mer om Olav Tryggvason på Lokalhistoriewiki.