By i Sveits, hovedstad i kantonen Zürich, ved Zürichsee (410 moh.) og Limmat; 377 000 innb. (2012), 1 204 000 med forsteder (agglomerasjonen Zürich), Sveits' største by og dessuten landets viktigste handels- og finanssenter. Sete for hovedkontorer til en rekke industriforetagender, banker og forsikringsselskaper. Zürich er et viktig kommunikasjonssenter med vei- og jernbaneforbindelse til Frankrike, Tyskland, Østerrike og Italia; 11 km nord for bysenteret ligger den internasjonale lufthavnen Kloten. Byen er kulturelt senter for det tysktalende Sveits, med bl.a. universitet fra 1838 og en internasjonalt fremstående teknisk høyskole fra 1855 (ETH). Betydelig forlagsvirksomhet, viktigste senter for maskin-, papir- og grafisk industri i Sveits.
Bybeskrivelse. På begge sider av Limmat ligger den maleriske gamlebyen med trange gater, idylliske plasser, broer og kirker, på høyre bredd Grossmünster der Zwingli startet sitt reformasjonsarbeid, påbegynt på 1000-tallet, fullført med de to vesttårnene først sist på 1400-tallet. På venstre bredd ligger Fraumünster (1100- til 1300-tallet) med kirkevinduer malt av M. Chagall, og Wasserkirche (1479–84) med Zwingli-museum. Viktigste forretningsgate, Bahnhofstrasse, ligger på vestre bredd. Vest for gamlebyen ligger den moderne bybebyggelsen, i nord, ved hovedjernbanestasjonen, Schweizerisches Landesmuseum. Øst for gamlebyen ligger universitetet med naturhistoriske muséer, den tekniske høyskolen ETH, kantonhospitalet og diverse forsikringsinstitusjoner. I sør ligger konserthus, teatre og operaen. På østbredden ligger ellers flere betydelige kunstmuséer, bl.a. Kunsthaus Zürich med den største Munch-samlingen utenfor Norge. Byen har et omfattende og meget tett sporvognsnett som foruten de sentrale strøkene sammen med lokaltogene også dekker de nyere boligområdene i de høyereliggende områdene nær bykjernen og langs Zürichsee. Norsk generalkonsulat.
Historikk. Zürich har sitt navn etter kastellet Turicum fra romersk tid, etablert 15 f.Kr. På 1200-tallet ble byen befestet og fikk status som fri riksstad (1215). I 1336 oppnådde medlemmene av håndverkerlaugene likestilling med adelen etter en storm av rådhuset, og i 1351 sluttet byen seg til Edsforbundet. Byen erobret stadig nye områder og ble den viktigste bykanton ved siden av Bern. I 1523 innførte Zwingli reformasjonen i Zürich, og i årene som fulgte, ble det stadig tettere bånd mellom kirken og byens myndigheter. Landdistriktene i kanton Zürich var til 1798 underlagt byen uten at befolkningen her hadde politiske rettigheter; demokratisk forfatning ble innført 1869. Zürich ble for alvor et internasjonalt senter for industri og finansvesen etter etableringen av byens børs 1877. Før og under både første og annen verdenskrig ble byen et tilfluktssted for politisk forfulgte, særlig fra henholdsvis Russland og Tyskland.