Canada, monarki i Nord-Amerika og selvstyrt del av The Commonwealth. Omfatter den nordlige halvpart av Nord-Amerika med unntak av Alaska og Grønland, og er det nest største land i verden etter Russland.
Canada strekker seg fra Atlanterhavet i øst til Stillehavet i vest. Sørgrensen mot USA følger øvre del av St. Lawrence-elven og de store sjøene Great Lakes, og fortsetter vestover langs den 49. breddegrad. Til Canada hører Vancouver Island i Stillehavet, Newfoundland i Atlanterhavet og et enormt arkipel i Arktis.
Befolkning på ca. 34,8 millioner innbyggere (2012). Hovedstad er Ottawa.
Den opprinnelige bosetningen i Canada var inuiter og indianere, i dag har hovedparten av befolkningen europeisk bakgrunn. Båndene til nabolandet USA er tette, men Canada er også knyttet til de tidligere kolonilandene Frankrike og Storbritannia. Landet er i dag et velutviklet jordbruks- og industriland. Opprinnelsen til Canada (navnet) er usikker. En teori er at det stammer fra irokesisk kanata, ‘samling av hytter’ eller fra algonkin, ‘ønske velkommen’.
Canadas nasjonalsang er ‘O Canada’.
Geografi og miljø
Canada har verdens lengste kystlinje på 202 080 kilometer. De sentrale delene av landet består av et fruktbart sletteland. Om lag 40 prosent av arealet er skogdekt.
Det vestligste området preges av fjellkjedene Coast Mountains og Rocky Mountains. Åslandskapet i øst er en nordlig utløper av fjellkjeden Appalachene. I vest og sør er det store og fruktbare innlandssletter (prærier) og jordbruksområder. I sør er det også et skogdekt lavland omkring de store sjøene (Great Lakes) og St. Lawrence-elva. I nord er det tundra og mange øyer. Store øyer er Vancouver Island i vest, Baffin Island i nord og Newfoundland i øst.
Canada har et rikt dyreliv, på tundraen i nord blant annet isbjørn, moskusfe og caribou; på Stillehavskysten flere arter av hvaler og seler; i fjellområder blant annet puma og snøgeit. I skogene finnes blant annet svartbjørn og grizzlybjørn.
Av nåletrær finnes blant annet flere arter av gran, lerk og kanadahemlokk, av løvtrær blant annet bjørk og kanadisk poppel, i sør også sukkerlønn, platanlønn og svart valnøtt. Fastlandet og øyene i nord har tundravegetasjon.
Stillehavskysten har mildt vinterklima; årsnedbøren er mer enn 1000 millimeter. Innlandsslettene har kontinentalt klima med lite nedbør. Østkysten har kjølig klima.
Les mer om Naturgeografi i Canada, Klima i Canada, Planteliv i Canada og Dyreliv i Canada.
Folk og samfunn
Befolkningen er ujevnt fordelt; det bor flest sørøst i Canada. De fleste innbyggerne er av europeisk opprinnelse; særlig britisk (34 prosent) og fransk (26 prosent), de sistnevnte mest i provinsen Québec. Om lag 18 prosent av befolkningen stammer fra andre land, rundt 1,5 prosent er indianere og inuiter.
Nærmere 90 prosent av befolkningen bor innenfor et 200 kilometer bredt belte nord for grensen til USA. De største byene er Toronto (5,5 millioner), Montreal (3,7 millioner) og Vancouver (1,4 millioner). 81 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.
De offisielle språkene er engelsk (58,8 prosent) og fransk (21,6 prosent). I Québec er fransk det eneste offisielle språket.
Canada har ingen offisiell religion. Den romersk-katolske kirke er det største trossamfunn med ca. 45 prosent av befolkningen. Protestantene utgjør mer enn 30 prosent av befolkningen.
Les mer om Canadas befolkning, Religion i Canada og Språk i Canada.
Stat og politikk
Canada er en føderasjon av 10 provinser og tre territorier. Landet er en selvstyrende forbundsstat som er medlem av Commonwealth. Den utøvende makt ligger formelt hos monarken som er representert av en generalguvernør. Den reelle makt utøves av forbundsparlamentet med 2 kamre: et underhus i form av Senatet (105 medlemmer utnevnt av generalguvernøren etter råd fra statsministeren) og et underhus, Representanthuset (295 medlemmer). Siden 2006 har statsminister Stephen Harper fra Canadas konservative parti styrt Canada. Landets utenrikspolitiske kurs har i det siste tiåret vært mer annerledes enn USAs. Canada har økt sitt militære nærvær i de nordområdene.
Militærtjenesten er frivillig. Canadian Forces (engelsk) eller Forces canadiennes (fransk) ble opprettet i 1968 etter sammenslåing av hæren, marinen og luftvåpenet. Medlem av NATO siden 1949.
Les mer om Canadas politiske system, Canadas internasjonale forbindelser og Canadas forsvar.
Historie
De første menneskene kom til Canada via en landbro i Beringsteredet for ca. 30 000 år siden. Forfedre til inuittene og indianerne spredde seg senere i de nordlige områdene.
Norrøn bosetning på Newfoundland ca. år 1000 ble en kortvarig episode. I 1497 så visstnok Giovanni Caboto (John Cabot) Labrador-kysten, men som Canadas oppdager regnes Jacques Cartier, som foretok fire reiser 1534-1543 og ga landet navnet Canada. En kongelig fransk koloni ble opprettet i 1633. Sjuårskrigen 1755-1762 mellom de britiske og franske kolonialistene ga britene, som hadde grunnlagt hudson Bay Company i 1688, herredømmet over Canada. I 1791 ble Canada delt i det britiske Øvre Canada og det franske Nedre Canada. Delene ble slått sammen til den selvstyrte provinsen Canada i 1840.
Landet ble første britiske dominion i 1867. En transkontinental jernbane mellom Montreal og Vancouver ble fullført i 1885 og åpnet store deler av Canada for innvandring og oppdyrking.
En forfatningsreform i 1982 ga Canada full uavhengighet av Storbritannia. Langvarige selvstendighetsbestrebelser i provinsen Québec førte til folkeavstemninger om løsrivelse i 1980 og 1995; siste gang var flertallet for å forbli en del av Canada lite.
Terrioriet Nunavut ble opprettet i 1999; inuitter fikk da selvstyre på 1/5 av Canadas areal.
Les mer om Canadas historie.
Økonomi og næringsliv
Canada er rikt på naturressurser; jord- og skogbruk, utvinning av mineraler og fiskeri er hovednæringer. Landet hører til verdens største produsenter og eksportører av trevareprodukter, og av nikkel, sink, asbest, pottaske og uran. Det utvinnes også gull, sølv, kobber, kobolt, jernmalm og bly.
Landet er en stor olje- og gassprodusent. Mest oljeproduksjon foregår i Alberta; det meste eksporteres til USA. Det er oljefelter utenfor atlanterhavskysten.
Det dyrkes mye hvete, særlig i Alberta, Manitoba og Saskatchewan, dessuten havre, bygg, mais og poteter. Store, svin og fjærkre er viktigste tamdyr. Canada er en stor eksportør av fisk og andre havdyr. Ved atlanterhavskysten tas ca. 80 prosent og ved stillehavskysten ca. 20 prosent av fiskefangstene. Det er betydelig pelsdyroppdrett i British Columbia og New Brunswick.
Industrien er knyttet til landets rike råstoffer, med fremstilling av blant annet maskiner, matvarer, papir, kjemiske produkter og transportmidler. Viktige eksportprodukter er fisk og fiskeprodukter, motorkjøretøyer, papir og cellulose. Telekommunikasjonsutstyr, maskiner, transportutstyr og næringsmidler utgjør sentrale deler av importen.
Serviceindustrien har den dominerende del av økonomien med 2/3 av BNP og sysselsetter 2/3 av arbeidstagerne. Offentlig sektor er meget stor.
Den overlegent største samhandelen er med USA.
Les mer om Økonomi og næringsliv i Canada og Mynt, mål og vekt i Canada.
Kunnskap og kultur
Canada har et bredt kulturliv med mange internasjonalt kjente utøvere.
Litteraturen inndeles i en franskspråklig og en engelskspråklig tradisjon. Eksempler på moderne franskspråklige forfattere er Victor Beaulieu og Rita Lasnier. Internasjonalt kjente engelskspråklige moderne forfattere er blant annet Margaret Atwood og Alice Munro.
Miljøer som ‘The Group of Seven’ og ‘Canadian Group of Painters’ har vært avgjørende for utviklingen av kanadisk billedkunst. En egen kanadisk teaterkultur vokste frem etter 1945. ‘New Plays Society’ som ble grunnlagt i 1946 og ‘The Stratford Shakespearian Festival’ (1953-) ble sterke drivkrefter i utviklingen av engelsk kanadisk teater.
Kanadisk folkemusikk har tradisjoner knyttet til de ulike innvandrergruppene; britisk-kanadiske og fransk-kanadiske dominerer. Kjente navn innen populærmusikk er Oscar Peterson, Leonard Cohen, Joni Mitchell, Neil Young og Bryan Adams; Céline Dion synger på begge språk.
Verdens største nysirkus, Cirque du Soleil, er fra Montreal. Innen dans er ‘National Ballet of canada’ anerkjent.
Kanadisk film fikk økende internasjonal oppmerksomhet fra 1970-årene. Kjente skuespillere er Genevieve Bujold, Richard Dreyfuss og Donald Sutherland.
Canada har en velutviklet mediasektor, men film, fjernsynsshow og tidsskrifter er sterkt preget av import fra USA. Landet har 122 engelsk- og franskspråklige dagsaviser (2012); største er Toronto Star. Det offentlige kringskastingsselskapet er Canadian Broadcasting Corporation (CBC/Société Radio-Canada (SRC).
Landet har en av verdens mest utviklede vitenskaps- og teknologisektorer.
Les mer om Skole og utdanning i Canada og Massemedier i Canada.
Canada og Norge
Norge og Canada opprettet diplomatiske forbindelser i 1942. Norges ambassade er i Ottawa og Canadas ambassade er i Oslo. Norge er den 11. største eksportør av varer til Canada; nær 90 prosent av eksporten består av råolje og petroleumsprodukter. De viktigste importprodukter fra Canada er malm og metaller.
Statoil er sterkt engasjert i kanadiske olje- og gassaktiviteter; utvinning av oljesand i Alberta er omstridt. I 2002 overtok Norske Skog deler av kanadisk avispapirproduksjon. Norske fiskeoppdrettsselskaper eier anlegg på vestkysten og østkysten. Norge og Canada samarbeider i Arktisk Råd om miljøspørsmål og en bærekraftig utvikling i nordområdene.
Anbefalte lenker
- Om Canada på Globalis.no
- Utenriksdepartementets landsider om Canada
- BBCs landside om Canada
- CIA World Factbook om Canada