Egyptisk forfatter. Tahir tilhørte den såkalte "60-tallets generasjon" som prøvde å finne nye grunnlag til arabisk litteratur etter Nasserismens sammenbrudd mot slutten av 1960-tallet. Sammen med en rekke andre forfattere (bl.a. Ṣunʿallāh Ibrāhīm) representerte han, ifølge litteraturkritikeren E. al-Kharrāṭ, en "external-oriented, things‑in‑themselves mode of writing" til en "ny sensibilitet" (ḥassāsiyya jadīda), der "undertrykkelse synes å være tilværelsens lov".
Flere av bøkene er oversatt til norsk. Tante Safiyya (Khālatī Ṣafiyya wa'l-dayr, 1991, norsk overs 2000) er en roman om religiøse konflikter mellom muslimer og koptere i Egypt.
Kjærlighet i eksil (al-Ḥubb fi 'l-manfā, 1995, norsk oversettelse 2008) utspiller seg i Europa (Genève). Romanen handler om de arabiske intellektuelles maktesløshet overfor diktatoriske regimer og om massakeren i Sabra og Shatila under Israels invasjon av Beirut 1982.
Tahir ble tildelt egyptisk Statspris for litteratur i 1998. I 2008 vant han International Prize for Arabic Fiction for romanen Der solen går ned (Originaltittel Wāḥat al-ghurūb, 2007), som handler om kolonitiden i Egypt.
Viktigste verk
- Der solen går ned (2009). Oversatt av Unn Gyda Næss. Originaltittel: Wāḥat al-ghurūb (2005)
- Kjærlighet i eksil (2008). Oversatt av Gunvor Mejdel. Originaltittel: al-Ḥubb fi 'l-manfā, 1995.
- Tante Safiyya (2000) Oversatt av Jan Juchelka. Originaltittel: Khālatī Ṣafiyya wa'l-dayr (1991)
- Bi'l-ams ḥalimtu biki (1984) (I går drømte jeg om deg), noveller.
- al-Khuṭūba 1972 (Forlovelsen), noveller.