Autoritet, herredømme; makt som er akseptert; kalles også legitimert eller rettferdiggjort makt, etter den tyske sosiologen Max Weber. Weber sier også at autoritet er «myndighet til å befale og plikt til å adlyde.»
Den som har autoritet blir adlydt, det vil si at folk gjør som det blir befalt fordi de selv mener det er deres plikt. Årsakene til at lydigheten oppfattes som plikt kan variere.
Weber delte inn autoritet i tre typer etter hvilken begrunnelse autoriteten bygger på:
- tradisjon (det har alltid vært slik)
- karisma (personlig tiltrekning)
- lov og rett (loven sier det skal være slik).
Autoritet forekommer både i personlige forhold i privatlivet (som f.eks. mellom foreldre og barn), i arbeidslivet (som f.eks. mellom arbeidsgiver og arbeidstaker), og i offentlige forhold (som f.eks. når skattefogden innkrever en avgift). En populær politiker, filmstjerne eller musiker har gjerne autoritet over sine tilhengere i form av personlig tiltrekning (karisma).
Se også: legitimering.