Montenegro, republikk i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet. Landet, som er noe mindre enn Telemark fylke, grenser til Kroatia i vest, Bosnia-Hercegovina i nordvest, Serbia i nordøst og øst, Kosovo i øst og Albania i sør. Kyst mot Adriaterhavet i sørvest.
Befolkningen er på 625 266 innbyggere (2011). Hovedstad er Podgorica.
Montenegro var en del av den tidligere føderasjonen Jugoslavia og var fra 2003 til 2006 en del av unionsstaten Serbia og Montenegro. Etter en folkeavstemning erklærte Montenegro uavhengighet i 2006.
Landets navn, Crna Gora på serbisk og montenegrinsk, betyr ‘Svart fjell’. Montenegro er landets italienske og internasjonale navn.
Montenegros nasjonalsang er ‘Oj, svijetla majska zoro’ (‘Å, lyse daggry av mai’).
Geografi og miljø
Montenegro er sterkt kupert med fjell som hører til de bratteste i Europa. Det er en smal kyststripe mot Adriaterhavet. Bare nord og vest for Skhodersjøen er det et større sletteland med sumpområder ved sjøen og et større sletteland øverst. Landets gjennomsnittshøyde er 900 meter over havet. Kororbukta er kystlinjens eneste innskjæring. I innlandet har vassdrag gravd ut elvedaler i kalksteinslagene; Tara-elvedalen er den dypeste og lengste elvedal i Europa.
Landet har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et så lite område. Antallet plantearter er omkring 3000. Omtrent halvparten av landet er skogdekt. Det er varmekjær løvskog i lavlandet, blandings- og barskog på fjellsidene og alpin høyfjellsvegetasjon (gress, lyng) i de høyeste områdene. Ved Shkodërsjøen (Skutarisjøen) er det et stort sump- og våtmarksområde.
I innlandet finnes blant annet brunbjørn, grevling og hjort. Langs kysten er slanger, firfisler og amfibier vanlige, og her og i våtmarksområder er det også et rikt fugleliv.
Ved kysten og i lavlandsområder er det et middelhavklima med varme, tørre somrer og milde, regnfulle vintrer. Crkvice ved Kororbukta er et av de mest nedbørrike steder i Europa med opptil 4600 millimeter nedbør i året. Innlandet har et mer kontinentalt klima med tempererte somrer og kalde vintrer. På de høyeste fjellene ligger snø hele året.
Les om Naturgeografi i Montenegro, Planteliv i Montenegro og Klima i Montenegro.
Folk og samfunn
Montenegrinere utgjør 43 prosent, og serbere 32 prosent, av befolkningen. For øvrig er Montenegro et etnisk sammensatt land med blant annet en bosnjakisk majoritet i nord og nordøst, og en albansk majoritet langs grensen til Albania i sørøst.
Bosetningen er tettest ved kysten og i daler. Podgorica er eneste større by.
Mer enn 63 prosent av innbyggerne snakker en serbisk dialekt og 24 prosent montenegrinsk. I grunnloven er montenegrinsk offisielt språk ved siden av albansk, bosnisk, kroatisk og serbisk.
Montenegro er en ikke-religiøs stat. Omkring 74 prosent av befolkningen er ortodokse kristne. Om lag 18 prosent av befolkningen er muslimer. Ca. 4 prosent av innbyggerne er katolikker.
Les mer om Montenegros befolkning.
Stat og politikk
Montenegro er inndelt i 21 kommuner og 2 bydelskommuner under Podgorica kommune.
Presidenten er statsoverhode og velges for 5 år ved direkte valg.
Parlamentet har ett kammer med 81 seter. Etter valget i 2012 har Koalisjonen for et europeisk Montenegro majoriteten med 39 seter.
Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen og en spesialstyrke-enhet. Verneplikt ble avskaffet i 2006. Montenegros målsetting er tilslutning til NATO.
Montenegro er medlem blant annet av FN, Verdensbanken, Det internasjonale valutafond og Verdens helseorganisasjon.
Les mer om Montenegros politiske system, Montenegros internasjonale forbindelser og Montenegros forsvar.
Historie
På slutten av 1100-tallet ble området en del av kongeriket Serbia. Da dette gikk i oppløsning på midten av 1100-tallet, ble Montenegro et selvstendig fyrstedømme. Det var i forbund med Venezia og lå i stadig strid med det osmanske rike. Land i Vest-Europa anerkjente Montenegros selvstendighet i 1878.
I 1910 ble Montenegro erklært som kongerike. Det ble i 1918 forent med Serbia og gikk samme år inn i Serbernes, Kroatenes og Slovenernes kongerike, fra 1930 kalt Jugoslavia.
Etter Jugoslavias sammenbrudd i 1941 ble kongedømme erklært i Montenegro, men styret ble overtatt av en italiensk guvernør. Tyskerne tok makten høsten 1943; året etter ble landet befridd av de allierte. Da Jugoslavia ble en føderasjon i 1945, ble Montenegro en av landets republikker og fikk en lang kyststrekning.
I slutten av 1980-årene kom kommunistpartiene i Montenegro og Serbia i motsetning til hverandre. Da Jugoslavia ble oppløst i 1992 ble Montenegro partnerrepublikk i den nye Forbundsrepublikken Jugoslavia (‘Rest-Jugoslavia’) som fra 2003 het Serbia og Montenegro. Denne ble oppløst etter en folkeavstemning i 2006 og Montenegro ble en selvstendig stat igjen.
I 2007 inngikk landet en for-medlemskapsavtale med EU.
Les mer om Montenegros historie.
Økonomi og næringsliv
Den privatiserte aluminiumsindustrien er utviklet rundt landets bauxittforekomster og er viktigste industrigren. Annen viktig industri er jern- og stålindustrien. Det er en stor produksjon av halvfabrikata og en del tekstilindustri.
Montenegro rangeres som et av verdens raskest voksende turistland.
Les mer om Økonomi og næringsliv i Montenegro og Myntenhet i Montenegro.
Kunnskap og kultur
Det er obligatorisk barneskole for alle barn i alderen 6-14 år og videregående skole i 3-4 år. Et universitet ble grunnlagt i Podgorica i 1974 og fikk i 1992 sitt nåværende navn Montenegros universitet.
Kulturen ble influert av trender fra ulike tider og landene omkring.
I 1847 utga Petar Petrovic Njegos, biskop og fyrste i Montenegro, og serbernes nasjonaldikter, sitt hovedverk “Bergkransen”. Mihajlo Lalic skrev psykologiske romaner om partisankampene i Montenegro. Miodrag Bulatovic (1930-1991) skrev groteske og burleske romaner.
Viktigste samtidige diktere er Balsa og Jevrem Brkovic samt Borislav Jovanovic.
Montenegro har et statlig kringkastingsselskap, Montenegros radio og televisjon, med tre fjernsynskanaler og to radiokanaler. En privat radiokanal har vært i drift fra 2000.
Det er fire dagsaviser og en ukeavis. Pressefrihet er lovfestet.
Ved kysten er innslag av venetiansk arkitektur betydelig med byen Kotor som et utmerket eksempel. Bysantinsk arkitektur finnes spesielt i innlandet.
Kjente samtidige kunstmalere er blant annet Milo Milunovic, Vojo Stanic og Dado Duric, og innen skulptur er Risto Stijovic det største navnet.
Montenegros musikk er en blanding av tradisjonell musikk og vestlige påvirkninger. Jovan fra Dukla komponerte religiøse sanger og er den eldste kjente komponist fra adriaterhavskysten. Det eldste sangforbundet ble stiftet i Kotor i 1839. Året etter ble den montenegrinske armémusikk stiftet i Cetinje, der landets første musikkskole åpnet i 1934. Den første betydelige komponist var Jovan Ivanisevic (1860-1889). Borislav Tamindzic var den fremste komponist på 1900-tallet. Musikkskoler ble åpnet i flere byer på 1940- og 1950-tallet.
Montenegros mest kjente rockband er Pepper og landet har utmerket seg med en rekke populære hip hop-grupper og dansemusikk-grupper.
Den tradisjonelle folkedansen kalles oro.
Populære sportsgrener er nasjonalsporten vannpolo, fotball, håndball, kurvball og volleyball.
Montenegrinsk mat er påvirket av blant annet italiensk, tyrkisk, ungarsk og kroatisk kjøkken og viser stor variasjon mellom kyst- og innlandsområder.
Les mer om Skole og utdanning i Montenegro, Massemedier i Montenegro, Montenegros litteratur, Kunst i Montenegro, Musikk i Montenegro, Dans i Montenegro, Teater i Montenegro, Film i Montenegro og Idrett i Montenegro.
Montenegro og Norge
Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 2006. Norges ambassade i Serbia er sideakkreditert til Montenegro. Serbias og Montenegros ambassade ligger i Oslo.
Norge har et samarbeidsprogram med Montenegro om utvikling av rettsstaten, oppbygging av forsvarsdepartementet og utvikling av energi og miljø.
Samhandelen mellom de to landene er ubetydelig.
Telenor eier mobilselskapet Telenor Montenegro. Ca. 600 norske pasienter årlig behandles for psoriasis og revmatiske sykdommer ved Simo Milosevic-instituttet i Igalo, Herceg Novi. Turisme fra Norge til Montenegro er økende. Nordmenn har kjøpt leiligheter rundt Kotorfjorden.