Lærerinne, norsk kvinnesaks- og stemmerettsforkjemper. Mest kjent som Norges første kvinnelige representant på Stortinget, hvor hun representerte Frisinnede Venstre fra 1911-1913.
Anna Rogstad var en av pionerene i den første kvinnebevegelsen i Norge på 1880-tallet, og sentral i kampen for kvinners stemmerett. Som stortingspolitiker var hun blant annet opptatt av skole og utdanning, helse- og omsorgsspørsmål og saker som særlig gjaldt kvinner. Hennes dyktighet på Stortinget bidro til et mer positivt syn på allmenn stemmerett for kvinner.
Ved siden av kvinnesaken var skolen hennes store satsningsområde. Hun var den viktigste drivkraften i lærerinnenes faglige og pedagogiske organisering. Hun arbeidet aktivt for jenters muligheter til utdanning, og grunnla Fortsettelsesskolen for piker i Kristiania. Rogstad var selv en meget dyktig pedagog. Lærere fra hele landet kom for å høre henne undervise. Hun utga en ABC i mange utgaver, og flere lærebøker og biografier for ungdom.
Anna Rogstads vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne.
Innsats for skole og pedagogikk
Anna Georgine Rogstad ble født i Veisten i Nordre Land 26. juli 1854, men flyttet til Trondheim da hun var ti år. Her fikk hun gå på den eneste borgerlige realskolen i landet som var åpen for piker. 17 år gammel begynte hun som lærer på en privat gutteskole. I 1873 tok hun “lærerindeprøve av høiere grad”, og fikk da undervise i den offentlige skolen i Trondheim.
I 1877 flyttet hun til Kristiania, hvor hun arbeidet i den offentlige skolen, lengst ved Grünerløkken skole. I 1883 meldte hun seg inn i Kristiania Lærerinneforening. I 1889 ble hun leder i foreningen, og fortsatte i dette vervet til 1921.
Rogstad var med da Norges Lærerforening ble stiftet i Trondheim 1892, og var nestleder fra starten til 1907. Her fikk hun gjennom at menn og kvinner skulle ha like mange representanter i styret. I 1911 førte uenighet om dette til at Kristiania Lærerinneforening under ledelse av Rogstad trakk seg ut av Norges Lærerforening. I 1912 ble så Norges Lærerinneforbund stiftet med Rogstad som leder.
Fortsettelsesskolen for piker
Høsten 1900 startet Anna Rogstad sammen med andre lærerinner et frivillig kveldskurs for jenter som var ferdige med 7. klasse i folkeskolen, men ikke hadde råd til videre utdanning. Kurset hadde plass til 25 elever, og ble straks populært. Allerede året etter var elevtallet tredoblet. ”Fortsettelsesskolen for piker” (fra 1947 Framhaldsskolen for jenter) vokste raskt. I 1909 ble den overtatt av kommunen, med Rogstad som skolebestyrer. Stillingen hadde hun til hun gikk av med pensjon i 1923.
Kampen for kvinners stemmerett
Anna Rogstad var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I Kvinnestemmerettsforeningen var hun nestleder fra starten frem til 1897. Da ble foreningen splittet i to, og den konkurrerende Landskvinnestemmerettsforeningen ble stiftet året etter. Anna Rogstad fortsatte i Kvinnestemmerettsforeningen, hvor hun var nestleder fra 1902 til 1913.
I 1901 stilte Rogstad til valg ved kommunevalget på en liste for Kvinnestemmerettsforeningen i Kristiania. Hun ble da valgt som vararepresentant. I 1909 var Rogstad med på å stifte Frisinnede Venstre. Ved stortingsvalget samme år inngikk dette partiet et valgsamarbeid med Høyre. Anna Rogstad ble valgt som vararepresentant for Høyres Jens Bratlie.
Første kvinne på Stortinget
Den 17. mars 1911 møtte hun for første gang på Stortinget. Dette var en stor begivenhet. Stortingsgalleriet var fullt av tilskuere, og utenfor bygningen presset flere på. Inne i salen erklærte stortingspresident Magnus Halvorsen at dagen ville bli ”en merkedag i vort lands historie.”
Rogstad møtte som vara for Bratlie i kortere perioder i 1911, deretter fra februar 1912 til januar 1913. Hun var medlem av Kirke- og skolekomiteen og siden i Næringskomiteen. Hun opptrådte som ordfører i flere saker, og hadde mange innlegg i Stortinget. Den første talen hennes gjaldt forsvarsbudsjettet. Hun støttet regjeringens forslag om budsjett, men snakket samtidig varmt om fredssaken og arbeidet for voldgift. Ellers var hun særlig opptatt av skole, utdanning og helse- og omsorgsspørsmål. Rogstad tok også opp saker som gjaldt kvinners rettigheter. Hun kjempet for at kvinner skulle få rett til å forkynne i kirken, og for kvinners rett til å lignes og betale skatt ut fra egen økonomi i de tilfellene hvor mannen ikke hadde noen inntekt.
Anne Rogstad døde 8. november 1938, 84 år gammel. Hun ligger begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Verker
- Modersmaals-undervisningen i smaaskolen, Kra. 1890
- Ledetraad for katekismusundervisningen i de to første aar, Kra. 1891
- ABC for skole og hjem (sm.m. E. Holst), Kra.1893
- De syv skoleaar. Praktisk veiledning for norskundervisningen, Kra. 1895
- Fortsettelsesskolen. Håndbok for undervisningen, Kra. 1924
Videre lesning
Anbefalte lenker
- Om Rogstad hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
- Om Rogstad på Stortinget.no
- Om Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker hos Byarkivet
- Særtykk om Anna Rogstad utgitt av Norsk kvinnesaksforening
Anbefalt litteratur
Grinaker, Karen m.fl. (1950): Framhaldsskolen for jenter gjennom 50 år. Merkur boktrykkeri, Oslo Hagemann, Gro (1992): Skolefolk. Gyldendal, Oslo
Lønnå, Elisabeth (2011): ”Anna Rogstad (1856-1938). Lærerinne, skoleskaper, kvinnesaksforkjemper og politiker”, i Årbok for norsk utdanningshistorie. Stiftelsen SKOLEN, Bergen
Moksnes, Aslaug (1984): Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913. Gyldendal, Oslo
Ramm Reistad, Gunhild (2012): Anna Rogstad. Første kvinne på Stortinget. Politisk og pedagogisk pioner. Kolofon, Oslo