Parapsykologi, betegnelse for det systematiske studium av visse overnaturlige fenomener (tidligere kalt psykisk forskning). Med det formål å studere slike fenomener vitenskapelig ble i 1882 det engelske Society for Psychical Research stiftet.
Blant saksforhold som studeres i parapsykologien kan nevnes telepati eller tankeoverføring, clairvoyance eller klarsyn, og prekognisjon eller oppfatning av fremtidige hendelser. J. B. Rhine, en i lang tid ledende forsker innen parapsykologi, sammenfattet disse tre fenomener under betegnelsen ESP (Extra-Sensory Perception, utenomsanselig persepsjon). Det har også vært utført mange eksperimentelle studier av såkalt psykokinese, dvs. psykisk innflytelse på fysiske fenomener utenfor kroppen (f.eks. i hvilken grad man ved konsentrert tankevirksomhet kan påvirke resultatet av terningkast).
Det hersker uenighet om tolkningen av disse studiene, og det finnes i dag få eller ingen studier som kan aksepteres som bevis på at slike fenomener eksisterer. I de fleste tilfeller hvor tilsynelatende funn er rapportert har suksesskriteriene vært uklare, eller det har ikke vært mulig å gjenta resultatet under kontrollerte betingelser.
Videre lesning
Noen sentrale forfattere som tar opp parapsykologi på ulike måter, er Aldous Huxley (1894-1963), Arthur Koestler (1905-83, eks. The Roots of Coincidence, 1972) og den norske psykologen Harald Schjelderup (1895-1974, eks. Det skjulte mennesket, 1984).