Gresshopper er en insektorden som også kalles rettvinger. Over 20 000 arter er kjent i verden. De har kraftig bitemunn, og bakføtter utviklet til lange springben med fortykkede lår. De tynne flyvingene ligger sammenfoldet under de læraktige dekkvingene. Noen gresshopper er vingeløse eller har reduserte vinger.
Gresshoppene har lydfrembringende og lydoppfattende organer som er forskjellig utviklet hos de forskjellige familier.
Gresshopper har ufullstendig forvandling, det vil si at de etter eggstadiet klekker som en liten utgave av en voksen. De har med andre ord ikke noe larvestadium. De unge gresshoppene, nymfene, vokser seg større gjennom en serie med hudskifter. Størrelsen hos voksne gresshopper varier fra små til meget store. Verden tyngste insekt, en såkalt weta som lever på øye Little Barrier Island utenfor New Zealand, kan veie opp til 71 gram. Det er tre ganger tyngre enn en husmus.
I Norge finnes 25 frittlevende gresshoppearter samt tre innført av mennesket.
De viktigste familiene
Man regner med 17 familier av gresshopper, de viktigste er:- Løvgresshopper. Ca 5000 arter. I Norge finnes 8 arter. Rovdyr som lever på gress.
- Hulegresshopper. Ca 300 arter hvorav 1 norsk art. Vingeløse og lever ofte i underjordiske grottesystemer. Spiser planter og dyr.
- Sirisser. Ca 2500 arter. I Norge kun hus-siriss. Vinger som ligger horisontalt på bakkroppen.
- Jordsirisser. Ca 50 arter. Tilpasset underjordisk levevis med kraftige gravebein. Noen kan fly. Spiser planter, mark og insekter.
- Torngresshopper. Ca 1000 arter. I Norge finnes 3 arter. Unike i det at de overvintrer som nymfe og voksen.
- Catantopidae. I Norge finnes 2 arter som begge har reduserte vinger. Felles for familien er utveksten mellom forhoftene. Regnes ofte til familien markgresshopper.
- Markgresshopper er den største familien med 9000 arter. 13 norske arter. Planteetere.
Norske arter
Det er hittil funnet 29 arter i Norge. To av dem er knyttet til mennesket: Veksthusgresshoppen og hus-sirissen. Sistnevnte slår seg av og til opp i det fri på søppeldynger. To arter er sporadiske.
Små, villfarne svermer av den europeiske vandregresshoppen har avlagt Norge besøk flere ganger på 1800-tallet. I dag er arten effektivt kontrollert i utbruddsområdene (elvedeltaer ved Svartehavet), og vi vil derfor neppe se den igjen med det første.
Jordsirissen er utvilsomt den minst norske av de artene som her nevnes. Den er bare blitt funnet to ganger, begge importert til drivhus fra utlandet, men én av dem hadde overvintret ute i det fri.
Flere arter er funnet nær Norge, og som nevnt nedenfor er nok Tetrix fuliginosa ganske sikkert en norsk art. Ytterligere to arter som muligens kan finnes i Norge er tatt med i tabellen.
Systematikk
Orden Gresshopper, Orthoptera
Underorden Ensifera
- Overfamilie Tettigonioidea
- Familie løvgresshopper, Tettigoniidae
- sabelgresshoppe, Leptophyes punctatissima (Bosc, 1792)
- ekegresshoppe, Meconema thalassinum (De Geer, 1773)
- grønn løvgresshoppe, Tettigonia viridissima (L., 1758)
- vortebiter, Decticus verrucivorus (L., 1758)
- sandgresshoppe, Platycleis albopunctata (Goeze, 1758)
- lynggresshoppe, Metrioptera brachyptera (L., 1761)
- buskhopper, Pholidoptera griseoaptera (De Geer, 1773)
- Overfamilie Gryllacridoidea
- Famile Hulegresshopper, Rhaphidophoridae
- veksthusgresshoppe, Tachycines asynamorus Adelung, 1902
- Overfamilie Grylloidea
- Familie Sirisser, Gryllidae
- hus-siriss, Acheta domestica (L., 1758)
- Familie Jordsirisser, Gryllotalpidae
- jordsiriss, Gryllotalpa gryllotalpa (L., 1758)
Underorden Caelifera
- Overfamilie Tetrigoidea
- Familie Torngresshopper, Tetrigidae
- strandtorngresshoppe, Tetrix subulata (L., 1758)
- vanlig torngresshoppe, Tetrix undulata (Sowerby, 1806)
- toprikket torngresshoppe, Tetrix bipunctata (L., 1758)
- Overfamilie Markgresshopper, Acridoidea
- Familie Catantopidae
- skoggresshoppe, Podisma pedestris (L., 1758)
- fjellgresshoppe, Melanoplus frigidus (Boheman, 1846)
- Familie Markgresshopper, Acrididae
- klapregresshoppe, Psophus stridulus (L., 1758)
- europeisk vandregresshoppe, Locusta migratoria (L., 1758)
- blåvinget gresshoppe, Sphingonotus caerulans (L., 1767)
- sumpgresshoppe, Mecostethus grossus (L., 1758)
- grønn markgresshoppe, Omocestus viridulus (L., 1758)
- rødgumpgresshoppe, Omocestus ventralis (Zetterstedt, 1821)
- gråbrun markgresshoppe, Chorthippus brunneus (Thunberg, 1815)
- slåttegresshoppe, Chorthippus biguttulus (L., 1758)
- strandenggresshoppe, Chorthippus albomarginatus (De Geer, 1773)
- enggresshoppe, Chorthippus parallelus (Zetterstedt, 1821)
- myrgresshoppe, Chorthippus montanus (Charpentier, 1825)
- liten køllegresshoppe, Myrmeleotettix maculatus (Thunberg, 1815)
- stor køllegresshoppe, Gomphocerus rufus (L., 1758)
Følgende arter kan tenkes å være i Norge, da de er funnet nær Norges grenser
- Tetrix fuliginosa (Zetterstedt, 1828)
- Chorthippus dorsatus (Zetterstedt, 1821)
- Aeropedellus variegatus (Fischer-Waldheim, 1845