Arbeidsmarked, det samlede tilbud av, og etterspørsel etter, arbeidskraft innen et geografisk område. Det består av del-markeder for de ulike typer arbeidskraft: ufaglært, faglært, arbeidskraft med høyere utdanning osv. Tidligere spilte skillet mellom mannlig og kvinnelig arbeidskraft også en rolle. Etterspørselen skriver seg fra statens, kommunenes og bedriftenes behov for arbeidskraft, mens tilbudet utgjøres av arbeidssøkere: ungdom som har avsluttet utdannelsen, hjemmeværende kvinner som søker ut i yrkeslivet, sysselsatte som ønsker å skifte arbeid og folk som av forskjellige grunner er arbeidsløse. Tilbudet utgjøres også av arbeidstakere som ønsker å arbeide mer, enten det er i samme jobb eller hos en annen arbeidsgiver.
Etterspørsel og tilbud sammen bestemmer sysselsettingens, og dermed arbeidsløshetens, omfang og påvirker lønnens høyde. Lønnsfastsettelsen for størstedelen av arbeidsmarkedet skjer gjennom forhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjoner (fagforbund) og arbeidsgiverorganisasjoner. Der tariffavtaler foreligger, er lønnen fastsatt i denne, enten som en bestemt godtgjørelse eller som minstelønn (se arbeidslønn). På mange områder avtales imidlertid lønnen individuelt mellom arbeidsgiver og ansatt. For å korte ned på den tiden det tar for en arbeidstaker å skifte stilling og skape en rask tilpassing på arbeidsmarkedet, har myndighetene opprettet offentlig arbeidsformidling. Privat formidling har lenge vært forbudt, men ble tillatt ved lovendring i 2000.
Forholdet mellom ledige stillinger og antall søkere uttrykker stramheten på arbeidsmarkedet. Forskjeller i lønn og sysselsettingsgrad mellom forskjellige arbeidsmarkeder eller del-markeder blir delvis utjevnet ved at arbeidssøkere flytter, men man oppnår sjelden fullstendig lønnslikhet mellom pressområder og utkantområder eller for alle typer arbeid med samme kvalifikasjonskrav. Et påfallende trekk er at enkelte yrker forblir lavtlønnsyrker over lengre tid, og at de samme yrker er lavtlønnsyrker i mange land.
Arbeidsmarkedsstatistikk
Arbeidsmarkedsstatistikk, betegnelse på statistikk om personer i og utenfor arbeidsstyrken i alderen 16–74 år. Består bl.a. av arbeidskraftundersøkelsene (AKU) og nasjonalregnskapsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, oppgaver fra Arbeidstakerregisteret til Rikstrygdeverket, tall fra Arbeidsdirektoratet (Aetat) over tilgang og avgang av samt beholdning av registrerte arbeidssøkere, tilgang av og beholdning av ledige stillinger, personer på arbeidsmarkedstiltak og personer under yrkesrettet attføring.
Arbeidsmarkedsstatistikk er også et viktig område for internasjonalt samarbeid. Mange definisjoner er utviklet gjennom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) som også samler inn statistikk fra hele verden. Vestlige land har i tillegg omfattende statistikksamarbeid gjennom organisasjonene Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) og European Statistical System (Eurostat).
Arbeidskraftundersøkelsene
Arbeidskraftundersøkelsene er utvalgsundersøkelser som baseres på intervjuer av ca. 24 000 personer i løpet av et kvartal. Statistikken gir oppgaver over bl.a. sysselsatte, arbeidsledige og ikke-arbeidssøkende personer, fordelt på ulike kjennetegn som alder, kjønn, bosted, utdanning, yrke, hoved- og biarbeid, arbeidstid, arbeidssøking osv. Publiseres av Statistisk sentralbyrå.