Versj. 3
Denne versjonen ble sendt inn av Sten Lundbo 28. juni 2013. Den ble godkjent for videre bearbeding 28. juni 2013. Artikkelen endret 197 tegn fra forrige versjon.

Horten, Horten kommune, Vestfold, orlogsstasjon besluttet opprettet 1818 og Marinens hovedstasjon fra 1850, da den avløste Fredriksvern. Verft for bygging av orlogsskip ble påbegynt 1820 og det første, en fregatt, sjøsatt 1828; se Horten Verft. En garnisonskirke ble innviet 1855. Dette er nå Horten kirke. Oscar 1 ga samme år stedet navnet Karljohansvern for å hedre sin far. Befestninger ble anlagt 1852–59 (fire strandbatterier og to fort).

Ved det tyske angrep 9. april 1940 lå stasjonen, etter at befestningen i Ytre Oslofjord var forsert, nærmest åpen og måtte kapitulere. Tyskerne brukte stasjonen som reparasjonsbase for marinen. Karljohansvern ble bombet av amerikanske og britiske fly 23. februar 1945. Bare noen få mindre verkstedsbygninger og ett av de store magasiner (med Marinemuseet) stod igjen, dessuten en del bygninger utenfor selve verftsområdet, blant dem Sjøkrigsskolen.

Etter frigjøringen ble Marinekommando Østlandet etablert i Oslo, men ble desember 1945 flyttet til Karljohansvern. Sjømilitære korps (fra 1985 Befalsskolen for Marinen, fra 2002 Befalsskolen for Sjøforsvaret) overtok Sjøkrigsskolens tidligere bygninger. Verftet (Marinens hovedverft) ble fra 1948 gjenoppbygd som sivil statseid bedrift (nedlagt 1987). I 1953 vedtok Stortinget at Marinens hovedbase skulle flyttes til Bergensdistriktet, og da den nye hovedbase Haakonsvern var ferdig i 1963, ble en rekke av Karljohansverns funksjoner overflyttet dit. Befalsskolen for Sjøforsvaret var på Karljohansvern til 2005.