Krigen mot terror, global kampanje iverksatt for å bekjempe internasjonale terroristgrupper og terrornettverk, lansert av president George W. Bush etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001, da fire amerikanske passasjerfly ble kapret og brukt som våpen mot mål på amerikansk jord. 15. september ble Osama bin Laden utpekt som hovedmannen bak terrorangrepet. Det afghanske Taliban-regimet ble av Washington utpekt som medsammensvoren fordi Taliban hadde latt bin Laden bruke Afghanistan som operasjonsbase for al-Qaida (se Taliban og Qaida, al-). President Bush rettet en sterk henstilling til USAs allierte om håndfast støtte i kampen mot internasjonal terrorisme. NATO erklærte at alliansen stilte seg fullt og fast bak USA, og NATO-paktens paragraf 5, som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle, ble tatt i bruk for første gang. I FNs sikkerhetsråd ble det enstemming vedtatt en resolusjon om at alle land måtte fryse terrormistenktes bankkonti og slå til mot grupper som hjelper terrorister.
Som tiltak i terrorkrigen har stater over hele verden vedtatt antiterrorlover som bl.a. gir myndighetene i vedkommende land utvidet rett til ransaking og overvåking. Noen av tiltakene og metodene som er tatt i bruk, blir kritisert (blant andre av Amnesty International) for å bryte menneskerettighetene og true individets rettssikkerhet.
Se også Abu Sayyaf, Ondskapens akse og terrorisme.