Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Georg Kjøll 31. oktober 2013. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Strategispill er en dataspillsjanger hvor planlegging og strategisk tenking er i fokus. Spilleren er ofte gitt overordnet kontroll i fugleperspektiv over en hær, en gruppe figurer, en nasjon eller lignende, og må bruke de gitte forutsetningene for å oppnå visse mål.

Det finnes flere undersjangre av strategispill. Både spillmekanikk, formål og utforming varierer sterkt mellom hver sjanger. De største undersjangrene er sanntidsstrategi og turbasert strategi.

Sanntidsstrategispill er strategispill hvor spilleren handler i sanntid, uten forhåndsbestemte pauser mellom hvert trekk. Som regel foregår slike spill i en militær setting, hvor spilleren har kontroll over en hær. Målet er som regel å beseire motstanderens hær, som kan være styrt av en datamaskin eller en annen spiller.

I sanntidsstrategispill må spilleren kunne håndtere flere ulike faktorer for å øke vinnersjansene sine. For eksempel er det vanlig at det legges stor vekt på innsamling og distribuering av ulike ressurser. I tillegg må spilleren kunne bygge en base, og produsere enheter i denne basen. Når hæren til spillerne først møtes, er det også viktig å kontrollere enhetene sine korrekt.

Det er ofte Dune II fra 1992 som regnes for å være det første moderne sanntidsstrategispillet. Senere spill i sjangeren har vært sterkt inspirert av Dune II og dets spillmekanikker. Noen av de mest populære av disse er Command & Conquer, Age of Empires, WarCraft og StarCraft. I nyere tid har det oppstått nye spillserier som har forsøkt å fornye sjangeren ved å legge til flere dynamiske elementer. Et av de mest framtredene av disse er Company of Heroes.

Enkelte sanntidsstrategispill har spesielt i senere tid oppnådd suksess som konkurransespill innenfor elektronisk sport, eller esport. Særlig gjelder dette StarCraft II, men det har også vært tilfelle med StarCraft: Brood War, WarCraft III, Age of Empires II og flere andre spill. Profesjonelle spillere som er særlig gode i sitt spill møtes jevnlig i store turneringer for å konkurrere om pengepremier.

I motsetning til sanntidsstrategispill, er turbaserte strategispill oppdelt i flere runder. Spilleren har gjerne ubegrenset med tid på seg til å gjøre et trekk, og derfor kan disse spillene ofte detaljstyres på langt flere måter enn andre strategispill. I enkelte turbaserte strategispill handler de deltakende spillerne samtidig, mens i andre har spillerne hver sin tur i rekkefølge etter hverandre.

Det finnes mange varianter av turbaserte strategispill. Enkelte foregår på et stort verdenskart, hvor målet er å få herredømme over hele verden, i likhet med brettspillet Risk. Andre foregår i mindre skala, og noen blander den turbaserte strategien med innslag av sanntidsstrategi når kampsituasjoner oppstår. Det finnes også turbaserte strategispill som ikke har sitt hovedfokus på militær kamp, men som også kan spilles med diplomati, handel og utforskning som hovedelementer.

Turbaserte strategispill har eksistert på elektroniske plattformer i mange tiår. De tidligste spillene i sjangeren var imidlertid kun varianter av brettspill overført til datamaskiner. Fra og med slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet begynte spillstudioer i stadig større grad å utvikle turbaserte strategispill i tråd med hvordan vi kjenner dem i dag.

Et eksempel på dette er Civilization-serien, som fikk sin første installasjon i 1991. Serien har vært en av de mest populære spillseriene innenfor sjangeren helt fram til dags dato. Heroes of Might & Magic er en annen populær spillserie som oppstod på 90-tallet, og som fortsatt er populær i dag. Spillutvikleren The Creative Assembly har hatt stor suksess med sine Total War-spill, som er en serie turbaserte strategispill satt til forskjellige historiske settinger.

Selv om sanntidsstrategispill og turbaserte strategispill er de mest populære undersjangrene til strategispill, finnes det en rekke andre sjangre som har fått stor utbredelse. Noen av disse kan også regnes som undersjangre av sanntids- og turbaserte strategispill.

Storstrategi er en form for strategispill som innebærer omfattende detaljstyring innenfor en større politisk plattform. Spilleren vil ha mulighet til å finjustere svært mange aspekter ved det landet eller den fraksjonen vedkommende har kontroll over. Dette gjør at storstrategispill som regel er mer kompliserte enn vanlige strategispill, og har en bratt læringskurve.

Enkelte av Total War-spillene til The Creative Assembly kan regnes som storstrategispill. Ellers er den desidert mest profilerte distributøren av slike spill utgiveren Paradox Interactive, som blant annet har gitt ut spillseriene Europa Universalis og Crusader Kings.

4X-sjangeren har sitt navn fra det engelske "explore, expand, exploit and exterminate", som på norsk kan oversettes til å "utforske, utvide, utnytte og utrydde". Spilleren har gjerne kontroll over en fraksjon som han eller hun selv kan velge hvordan skal fungere, og kan ofte spesialisere seg i handel, krigføring, teknologisk utvikling eller lignende. 4X-spill kjennetegnes ved at de er mer komplekse og omfattende enn tradisjonelle strategispill, og kan både være turbaserte- og sanntidsstrategispill.

Spillene i Civilization-serien var tidlig ute med å inkludere 4X-elementer. Flere av spillene i Creative Assemblys Total War-serie kan også betegnes som 4X-spill. Fra nyere tid faller spill som Sins of a Solar Empire og Endless Space under 4X-kategorien.

Taktiske strategispill retter fokus mot detaljstyring i kampsituasjoner. Disse spillene kan være både turbaserte strategispill og sanntidsstrategispill. I stedet for å legge stor vekt på innsamling og fordeling av ressurser, diplomatikk og lignende, skal man heller beseire fienden ved å fungere som en taktisk hærfører.

XCOM- og Jagged Alliance-serien er spill som kan gjenkjennes innenfor den turbaserte taktiske strategispillsjangeren. Spillseriene World in Conflict, Close Combat og Blitzkrieg er eksempler på spill som blander taktisk strategi med sanntidsstrategi.