Tariffavtale, avtale mellom en fagforening og enten en arbeidsgiverforening eller en enkeltarbeidsgiver om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, jf. arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 1.
Den første tariffavtale i Norge ble opprettet i 1873.
Parter
Parten på den ene siden i et tariffavtale må alltid være en fagforening. Parten på den andre siden er ofte en arbeidsgiverforening, men kan også være en enkeltstående arbeidsgiver. Et eksempel på det siste er Oslo kommune, som i egenskap av arbeidsgiver inngår tariffavtaler med en rekke fagforeninger.
Innhold
Til tross for at ordet "tariff" særlig gir assosiasjoner til lønn, regulerer tariffavtaler ikke bare lønnssatser, men ofte også andre arbeidsforhold, som skift- og overtidsarbeid, arbeidsklær, oppsigelsesfrister, ferie, pensjon, permisjoner, medbestemmelse, permittering mv.
De overordnede tariffavtalene inneholder gjerne også bestemmelser om forholdet mellom tariffpartene, herunder fremgangsmåten ved tarifforhandlinger.
Krav til avtalen
Tariffavtaler må opprettes skriftlig. For å være en tariffavtale må avtalen gjelde generelt for et ubestemt antall arbeidstakere innenfor det området tariffavtalen omfatter.
Individuelle arbeidsavtaler som strider mot tariffavtalen er ugyldige dersom så vel arbeidsgiver som arbeidstaker er omfattet av tariffavtalen, jf. arbeidstvistloven § 6.
Forhandlinger og konflikt
Tariffavtaler opprettes og revideres ved forhandlinger som eventuelt etterfølges av mekling, jf. arbeidstvistloven kap. 3. Se også interessetvist. Oppnås ikke enighet, kan partene under visse vilkår gå til arbeidskamp.
De vanlige formene for arbeidskamp er streik fra arbeidstakernes side og lockout fra arbeidsgivernes side. Etter omstendighetene kan tvisten løses ved frivillig eller tvungen lønnsnemnd. Er tariffavtale opprettet, hersker det fredsplikt, slik at avtalen må respekteres av partene i perioden, og verken streik, lockout eller annen arbeidskamp kan anvendes for å få gjennomført krav.
Tvist om forståelsen av en tariffavtale (rettstvist) må løses ved Arbeidsretten, eventuelt forhandlinger eller voldgift.
Hierarki av avtaler
Innenfor de store tariffsystemene utgjør tariffavtalene et hierarki.
I privat sektor består hierarkiet vanligvis av en hovedavtale som gjelder hele tariffområdet, dernest ulike overenskomster, som gjelder forbundsvis, og eventuelle særavtaler.
Strukturen i offentlig sektor er en hovedavtale og en hovedtariffavtale som gjelder alle, og dernest ulike særavtaler, som kan være sentrale generelle særavtaler, sentrale forbundsvise særavtaler og lokale særavtaler.
Tariffavtalene er bindende for partene i avtalen og deres medlemmer. Det er også mange bedrifter som følger tariffavtalenes bestemmelser selv om de formelt ikke er bundet av dem.