Konjunktur, betegnelse på den økonomiske situasjon i et land, en gruppe av land eller spesielle næringer. Den engelske betegnelse er business cycles.
Den alminnelige konjunktur har, særlig i moderne tid, gjennomgått forholdsvis regelmessige vekslinger. Oppgangskonjunkturer med sterk stigning i den økonomiske aktivitet slår om i nedgangskonjunktur når produksjonskapasiteten er blitt fullt utnyttet, eller til og med før dette. Omslaget kan skje ved en plutselig krise.
I nedgangskonjunkturer ligger produksjonen gjennom en periode under gjennomsnittet, men blir avløst av ny konjunkturoppgang. På grunn av de forskjellige bedrifters og gruppers sterke avhengighet av hverandre, vil både opp- og nedgangstendensen spre seg raskt til alle grener av det økonomiske liv, og fra land til land.
Konjunkturutviklingen viser seg gjerne først i aksjekurser og liknende, og i råvarepriser, men slår etter hvert ut i sysselsetting og produksjon. Tidligere kunne det alminnelige prisnivå bli sterkt påvirket både oppover og nedover. I mellomkrigstiden førte konjunkturnedgang til større utslag i sysselsetting og produksjon enn tidligere.
Man har ment å kunne konstatere en forholdsvis stor regelmessighet i konjunkturbevegelsene. Det har vært fremsatt en rekke konjunkturteorier til forklaring både av regelmessigheten og utslagenes størrelse, men problemene er ikke avklart (se kondratjevbølger).
Konjunkturpolitikk
Prinsippene for en planmessig konjunkturpolitikk – offentlige tiltak for å regulere konjunkturenes gang – ble først fremlagt i begynnelsen av 1930-årene i forbindelse med den økonomiske verdenskrisen.
Blant de mange økonomene som dengang la frem forslag og synspunkter var John Maynard Keynes i Storbritannia, Erik Lindahl, Gunnar Myrdal og Bertil Ohlin i Sverige og Ragnar Frisch i Norge.
Etter andre verdenskrig har økonomenes ambisjoner vært større. De har utarbeidet planer for en stabil økonomisk utvikling uten større svingninger i aktiviteten. Dette krever en samordning av finanspolitikken, penge- og kredittpolitikken, og spesielle tiltak som for eksempel en inntektspolitikk.
Konjunkturpolitikken kalles ofte motkonjunkturpolitikk fordi den forsøker å motarbeide konjunkturene som drives av andre krefter.