Versj. 13
Denne versjonen ble publisert av Marte Ericsson Ryste 23. mai 2014. Artikkelen endret 113 tegn fra forrige versjon.

Olympiske vinterleker, vinter-OL, er et idrettsstevne der en rekke internasjonale idrettskonkurranser innen vinteridrett arrangeres under en felles olympisk paraply. Vinter-OL arrangeres hvert fjerde år.

De olympiske leker har vært arrangert i Norge to ganger. Begge ganger har det vært vinterleker; Oslo (1952) og Lillehammer (1994).

Vinteridretter stod på programmet i sommerlekene i London i 1908 (kunstløp) og i Antwerpen i 1920 (kunstløp og ishockey). I mellomtiden var forsøk fra Den internasjonale olympiske komité (IOC) på å innføre olympiske vinterleker blitt motarbeidet i de nordiske land, som så disse som en konkurrent til egne nasjonale og nordiske vinteridrettskonkurranser.

Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Konkurransene ble opprinnelig kalt «internasjonal vintersportsuke», men fikk offisiell status som olympiske vinterleker to år senere. Det deltok 258 utøvere fra 16 land i 16 enkeltøvelser fordelt på ski, skøyter, ishockey, bobsleigh og curling.

Den norske OL-motstanden ble mindre etter at Norge ble beste nasjon og vant alle fire skiøvelser, men også før de neste vinterlekene i 1928 var det norske motforestillinger, blant annet innen skiidrett.

Senere ble vinterlekene arrangert samme år som sommerlekene og med fire års mellomrom. Lekene ble avlyst i 1940 og 1944, og i motsetning til for sommerlekene går avlyste vinterleker ikke inn i nummereringen.

Fra 1992 ble vinterlekenes syklus forskjøvet to år i forhold til sommerlekenes, slik at det ble vinterleker i 1994 (Lillehammer) og deretter hvert fjerde år. Det er følgelig OL annethvert år, vekselvis sommer- og vinterleker.

I 1936 ble alpin skiidrett tatt inn i OL-programmet i form av alpin kombinasjon (begge kjønn). Slalåm og utfor ble selvstendige øvelser i 1948, storslalåm i 1952. Kvinner fikk delta i langrenn første gang i 1952, i hurtigløp på skøyter i 1960. Senere er flere nye idretter kommet på OL-programmet: skiskyting, rodelaking, freestyle på ski og kortbaneløp på skøyter, i 1998 (Nagano) også curling og snøbrett og i 2002 (Salt Lake City) skeletonaking på ny.

Nye øvelser i gamle idretter er også kommet til, og i 2002 fikk kvinner adgang til bobsleighkonkurransene. I Sotsji i 2014 ble også skihopping, normalbakke, åpnet for kvinner. I tillegg var følgende øvelser nye i Sotsji-OL: Fristil ski, halfpipe (for kvinner og menn), fristil ski, slopestyle (for kvinner og menn), snøbrett, slopestyle (for kvinner og menn), parallellslalåm i snøbrett (for kvinner og menn), miks-stafett i skiskyting, miks-lagkonkurranse i aking og miks-lagkonkurranse i kunstløp.

Den norske skiløper Bjørn Dæhlie var inntil 2014 verdens mestvinnende utøver i vinter-OL. Etter at skiskytteren Ole Einar Bjørndalen vant to gullmedaljer i Sotsji i 2014, står han som tidenes mestvinnende vinterolympier, med åtte gull, fire sølv og én bronsjemedalje. Marit Bjørgen er tidenes mestvinnende kvinnelige vinterolympier med 6 gull, 3 sølv og 1 bronsemedalje.

Etter vinter-OL i 2014 har Norge tatt totalt 330 medaljer i vinter-OL, deriblant 118 gullmedaljer.