Krav en person (fordringshaveren, kreditor) har mot en annen (skyldneren, debitor) og som går ut på at sistnevnte skal yte noe, f.eks. betale en sum penger, levere en vare eller en arbeidsprestasjon o.l. En fordring stiftes som regel ved avtale. Også gjennom rettsbrudd eller annen erstatningsbetingende handling kan en fordring oppstå. En fordring kan enten være ubetinget (f.eks. kreditors krav etter et omsetningsgjeldsbrev) eller betinget (f.eks. selgerens krav ifølge en kjøpekontrakt, som han fra sin side ennå ikke har oppfylt); den kan gå ut på en enkelt ytelse (f.eks. betaling av en pengesum) eller på en rekke ytelser (f.eks. i tjenesteforhold). En fordring kan inndrives med domstolenes hjelp så sant den er forfalt, se tvangsfullbyrdelse. En fordring bortfaller ved oppfyllelse (betaling), foreldelse, preklusjon, motregning eller ettergivelse. Jf. gjeldsbrev og obligasjonsrett.
Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Aksel Braanen Sterri 28. mai 2014.
Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.